Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land

LI-TS05

Hovedtype

Omfatter bladverk og reproduktive organer hos trær, busker og lyng, som tjener som vertsplanter eller substrat for påvekst av andre organismer.

Hovedtypen omfatter bladverk og reproduktive organer hos trær, busker og lyng, som tjener som vertsplanter eller substrat for påvekst av andre organismer. Denne skilles ut som egen livsmedium-hovedtype på grunn av svært lite overlapp med andre livsformgrupper av planter i artssammensetningen av planteetere og påvekstsamfunn. Hovedtypen er viktig for planteetende (fytofage) insekter og en del sopp.

LI-TS05 Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land defineres som livsmedium for arter som har disse plantedelene som levested store deler av livssyklus.

LI-TS05 Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land forekommer overalt der det forekommer vedaktige planter. Variasjonen er størst i lavlandet og i sørlige deler av landet.

LI-TS05 Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land deles videre i to grunntyper. TS05-01 På bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land Denne grunntypen er livsmedium for arter som lever på utsiden av plantedelene. Dette vil omfatte de fleste fytofage insekter og påvekstplanter. TS05-02 I bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land Denne grunntypen er livsmedium for arter som lever inne i plantedelene. Dette vil omfatte bladminerere, galledannere, samt en del arter som lever inne i reproduktive organer hos planter.

Regional variasjon er av særlig stor betydning for variasjonen i artssammensetning innenfor livsmedium hovedtypen LI-TS05. Andelen planteetende organismer i forhold til predatorer og nedbrytere minker fra sør til nord og med økende høyde over havet, og står også i sammenheng med utvalget av vertsplanter. Variasjonen på regional skala fanges opp gjennom inndelingen i BS bioklimatiske soner og BH bioklimatiske seksjoner.Tilstandsvariasjon er av stor betydning for organismer som har LI-TS05 som livsmedium. Fordi mange fytofage (plantespisende) arter krever et stabilt substrat, er tilstandsvariabler som uttrykker forstyrrelsesfrekvens og forstyrrelsesintensitet viktige. Mange herbivore organismer har dessuten spesifikke preferanser i forhold til treets alder og tresjiktets tetthet som i sin tur er korrelert med innstråling og dermed fanges opp av UE uttørkingseksponering som inngår i beskrivelsessystemet for LI-TS05. Størrelsen eller volumet av vertsplanteforekomsten vil kunne være av stor betydning for sannsynligheten for mange arter til å bruke det aktuelle substratet. Dette vil kunne angis som dominansutforming, fortrinnsvis på natursystem-nivået.

LI-TS05 Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land og LI-TS05 Levende, ikke vedaktige planter Inndelingen i to ulike livsmedium-hovedtyper LI-TS04 og LI-TS05 er begrunnet i at artssammensetningen i herbivor- og påvekstsamfunnene nesten ikke overlapper mellom de to livsformgruppene av planter. En vesentlig årsak til dette er at vedaktige plantestrukturer har vesentlig lengre varighet som substrat. LI-TS05 Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land og LI-TS06 Ved-livsmedier Overgangen fra levende til dødt tre kan ta lang tid og det er ofte vanskelig å sette et klart skille. I aldringsfasen består ofte trær av en kombinasjon av levende og døde komponenter av ulike plantedeler; røtter, kvister, bark og ved og vedboende sopp. Andelen døde eller svekkede komponenter øker oftest med treets alder. Mye av miljøvariasjonen som anses viktig for organismer knyttet til bark, ved og vedboende sopp vil være særlig aktuell for levende trær, slik som sevjeutflodsområder, brannskadeområder, hulheter og råtehull. Ei hul eik er fortsatt levende når artssammensetningen er på sitt mest diverse i den suksesjonen som finner sted mens trærne gjennomgår sitt livsløp. Det er valgt en pragmatisk løsning på utfordringen med å trekke grenser mellom livsmedium-hovedtyper knyttet til vedaktige planter, LI-TS05 og LI-TS06 ved-livsmedier. Grensene mellom disse trekkes slik at bladverk og reproduktive organer typifiseres som LI-TS05, mens ved og vedboende sopp på levende trær typifiseres som LI-TS06 ved-livsmedier. Veden har mindre betydning som substrat på små, vedaktige planter som busker og lyng. Organismer på disse plantene kan likevel relativt klart deles videre inn etter om de utnytter veden eller de grønne eller reproduktive delene av plantene. Skillet mellom disse to hovedtypene, opprettholdes derfor selv for de minste vedaktige plantene. Røtter av vedvekster typifiseres under LI-TS06 ved-livsmedier.

LI-TS05 Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land er identisk med Livsmedium, hovedtyper T5 Levende vedaktige planter i NIN 2.3.

Kunnskapsgrunnlaget for valg av variabler og inndeling i grunntyper er basert på empirisk kunnskap om fytofage arters økologiske krav, fordeling og utbredelse. Kunnskapen om fytofage arters tilknytning til vertsplanter er relativt god, men det er stort behov for vitenskapelig uttesting av ulike variablers betydning for fordeling av organismer som bruker grønne og reproduktive deler av levende, vedaktige planter som substrat. 3.

Hvilken plantegruppe som utgjør livsmediet, kan beskrives med variabler for artsgruppeforekomst (AG), og legges ikke til grunn for grunntypeinndeling.

Ødegaard, F., Halvorsen, R., Blom, H. H., Gaarder, G., Andersen, T., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K. og Thorsnes, T. 2009. Inndeling i livsmedium-hovedtyper. NiN Bakgrunnsdokument 10:1-38. Ødegaard, F., Halvorsen, R., Blom, H. H., Gaarder, G., Andersen, T., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K. og Thorsnes, T. 2009. Beskrivelsessystem for livsmedium-grunntyper. NiN Bakgrunnsdokument 11: 1-80.