Mellomstillingsmassiv

Skillet mellom minerogen og ombrogen markvæte er fundamentalt, og dette er grunnlaget for å skille mellom minerogene torvmassivgrupper på den ene siden, og ombrogene torvmassivgrupper på den andre siden. Mellomstillingsmassiv står, som navnet antyder, i en mellomstilling. Det er vanlig å treffe på myrer som er overveiende ombrogene, men med en blanding av ombrogene og minerogene partier som gjør det vanskelig å avgjøre hvilken torvmassivenhet myrarealet bør tilordnes. Disse føres til mellomstillingsmassiv.Mellomstillingsmyrer kan være stabile, men ofte er dette myrer som ikke har fått sin endelige hydromorfologiske utforming. Dersom myrdannelsen ikke hindres av topografiske barrierer eller klimaforhold, vil ei myr vokse både i bredden og i høyden inntil den når et ettersuksesjonsstadium med likevekt mellom torvtilvekst og torvnedbrytning. De fleste myrer i Norge er fortsatt i utvikling, og akkumulerer torv. For myrer som enda ikke har nådd ettersuksesjonsstadiet vil det torvmassivet vi observerer i dag være et utviklingsstadium på vegen mot et endepunkt som ofte ikke kan forutsies med sikkerhet. Mulige endepunkter for videre utvikling fra mellomstillingsmassiv kan f.eks. være et høgmyrmassiv (videre oppbygging) eller et topogent torvmassiv (videre nedbryting). Myrer som er på veg til å «bli noe annet» kan i en lang eller kort periode være i et mellomstadium som dekkes av mellomstillingsmassiv. I litteraturen brukes ofte betegnelsen planmyr om denne kategorien.