Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Landformer chevron_right Torvmarksmassiv chevron_right Mellomstillingsmassiv chevron_right Mellomstillingsmyr

Mellomstillingsmyr

TM-F01

Hovedtype

Mellomstillingsmyr er en heterogen enhet som kjennetegnes av en blanding av partier med jordvannsmyr og nedbørsmyr og ei myrflate som ikke er hvelva eller heva over omgivelsene. Enheten omfatter både store og små torvmassiv, og torva kan være dyp eller grunn. Mellomstillingsmyr kan være stabil i tid og rom på grunn av klimatiske eller terrengmessige begrensinger, men omfatter også «unge myrer» som er i utvikling mot høgmyr eller terrengdekkende myr. Dette er en vanlig myrtype uten klar geografisk eller klimatisk fordeling.

Det er vanlig å treffe på myrer med en blanding av ombrogene og minerogene partier som gjør det vanskelig å tilordne dem til TM-G01 terrengdekkende myr eller en av enhetene innen TM-H høgmyr. Vi anvender her mellomstillingsmyr som et begrep for myrer som er overveiende ombrogene, men som står i en mellomstilling mellom de klart minerogene og de klart ombrogene torvmassivenhetene. Mangel på hvelving (torvkuppel) samt at myrflata ikke er heva over omgivelsene er viktige skillekjennetegn mot enheter innen TM-H høgmyr. TM-G01 terrengdekkende myr kan ha inntil 20 % minerotroft innslag, og hvis innslaget av jordvannsmyr overskrider dette er myra per definisjon ei mellomstillingsmyr. Innslag av minerotrofe partier er vanlig i mellomstillingsmyr, vanligvis i forsenkninger eller i erosjonsfurer.Mellomstillingsmyrer kan være stabile, men ofte er dette myrer som ikke har fått sin endelige hydromorfologiske utforming. Mulige endepunkter for videre utvikling fra TM-F01 mellomstillingsmyr kan f.eks. være TM-H høgmyr ved videre oppbygging eller TM-A02 flatmyr ved videre nedbryting. Myrer som er på veg til å «bli noe annet» kan i en lang eller kort periode være i et mellomstadium som dekkes av denne enheten.I svensk myrlitteratur er slike myrer beskrevet som «planmosse» og «kärrfönstermyr» («jordvannsvindumyr»). Planmosse er nedbørsmyr der myroverflata ligger i samme plan som grenselinja mellom myr og fastmark. Slike myrer mangler en markert kant opp mot myrflata og hever seg ikke over de nærmeste omgivelsene. I NiN 3 vil dette inngå som (høgmyrlignende) mellomstillingsmyr. Kärrfönstermyr domineres av ombrotrofe tuer, mens minerotrofe forsenkninger opptrer mellom de tuedominerte partiene. Det er disse minerotrofe forsenkningene som er inspirasjonen til navnet. Vi tolker kärrfönstermyr som en utforming av mellomstillingsmyr.I tysk myrlitteratur anvendes begrepene «Übergangsmoor» og «Zwischenmoor». Übergangsmoor brukes om overgangsstadiet mellom jordvannsmyr og nedbørsmyr, og i dette ligger at Übergangsmoor over tid vil utvikle seg videre til TM-H høgmyr. Zwischenmoor er klimatisk begrenset og anses som en stabil enhet som ikke uten videre vil utvikle seg til «noe annet». Dette er en kontinental type som står relativt nær TM-H05 skogshøgmyr. «Planregenmoore» er et tredje begrep, og dette brukes om nedbørsmyr i flate kystområder i atlantisk myrregion. Vi tolker det slik at det omfatter både TM-H01 atlantisk høgmyr og høgmyrlignende TM-F01 mellomstillingsmyr i sterkt og klart oseanisk seksjon (RM-SE_a og RM-SE_b).Myrflata på høgmyrlignende mellomstillingsmyr er plan, og kan ha strukturer, men strukturer kan også mangle. Særlig på små torvmassiv er det vanlig at strukturer mangler, og i slike tilfeller er det ofte dominans av LO-TU tuer. På større torvmassiv med stor myrflate er det vanligere at strukturer utvikles. Strukturene kan være uregelmessige eller ordnet i et regelmessig mønster av mer eller mindre langsmale LO-SF tuestrenger og forsenkninger. Erosjon er vanlig. Terrengdekkende mellomstillingsmyr er ofte dominert av LO-TU tuer, og erosjon er vanlig også her.Myrflatevegetasjonen er ombrotrof (LM-VT_C nedbørvann) eller minerotrof (LM-VT_0 jordvann), og spenner over hele spekteret av variasjon langs LM-TV tørrleggingsvarighet (mykmatte-tue). Hele spekteret av variasjon langs LM-KA kalkinnhold (fattig-rik) kan forekomme der det er minerotrofe forhold. Også kildevannspåvirkete partier (LM-KI Kildevannspåvirkning) kan forekomme.

Mellomstillingsmyr er en vanlig myrtype som opptrer i alle bioklimatiske soner (RM-SO) og seksjoner(RM-SE). Som enhet har den ingen klar geografisk eller klimatisk fordeling, men det er grunn til å tro at den utgjør en større andel av myrarealet i lavlandet (RM-SO_a boreonemoral og RM-SO_b sørboreal bioklimatisk sone) enn oppover i høyden. Dette skyldes at nedbørsmyr generelt utgjør mer av myrarealet i lavlandet. Terrengdekkende mellomstillingsmyr har en oseanisk utbredelse.Arealet av mellomstillingsmyr i vid forstand ble estimert til ca. 6700 km2 av Lyngstad m.fl. (2016), men upubliserte data fra ANO-kartlegging kan tyde på at andelen nedbørsmyr er mindre enn tidligere antatt.Mellomstillingsmyr er lite omtalt i internasjonal litteratur, men det er grunn til å tro at dette er en vanlig myrtype i boreale områder.

Forvekslingstyper for høgmyrlignende mellomstillingsmyr vil i første rekke være TM-H01 atlantisk høgmyr, TM-H03 platåhøgmyr, TM-H04 konsentrisk høgmyr, TM-H06 eksentrisk høgmyr, og til en viss grad TM-H02 kanthøgmyr. Mange mellomstillingsmyrer har høgmyrlignende trekk som LO-LA lagg og LO-KA kantskog, eller eksentrisk ordnete myrstrukturer. Innslaget av jordvannsindikatorer i forsenkningene er typisk på slike myrer, og er viktig for å skille mot godt utvikla høgmyr.I hellende terreng kan TM-G01 terrengdekkende myr og mellomstillingsmyr forveksles. Grensen mellom disse trekkes ved 80 % ombrotrof dekning, men en slik avgrensing ut fra arealandel har den svakheten at det åpner for ulik typifisering ut fra hvordan kartpolygoner avgrenses.

Det er en viss kunnskap om økologien til mellomstillingsmyr, men variasjon, dannelse og utbredelse til eventuelle undertyper er dårlig kjent. Det bør gjøres undersøkelser for å dokumentere disse forholdene.

Dette er en ny enhet, men den omfatter deler av 3TO-BØ Øyblandingsmyr

I myrplanarbeidet ble begrepet planmyr benyttet om overveiende ombrogene myrer med enkelte høgmyrlignende trekk. Begrepet tuebakkemyr ble anvendt om tuedominert soligen myr som en overgangsform mellom bakkemyr og terrengdekkende myr. Tuebakkemyr inngår i begrepet "blanket bog".

TM-F01 mellomstillingsmyr er en heterogen enhet der det inngår utforminger av myr med ulike grader av innslag av nedbørsmyr, som har ulik dannelse og utvikling, og som er i ulike utviklingstrinn.Mange mellomstillingsmyrer vil med tida kunne utvikle seg til en type TM-H høgmyr, men har ikke nådd dette stadiet i utvikling enda. Det er i disse tilfellene tale om «unge» myrer. Vi skriver unge i hermetegn fordi det i høyereliggende områder kan være tale om relativt gamle myrer der klimaet begrenser årlig torvvekst.Utviklingen fra mellomstillingsmyr til høgmyr kan også begrenses av lokale terrengforhold. Typisk gjelder dette knauser som stikker opp og påvirker hydrologien slik at overgangen fra jordvannsmyr til nedbørsmyr forsinkes eller hindres helt. Den underliggende terrengformen kan også gi en hvelva form som kan være utfordrende å skille fra en torvkuppel slik vi har på høgmyr.Mellomstillingsmyr med terrengdekkende karakter står nær TM-G01 terrengdekkende myr, men skilles ut ved at det er < 80 % dekning av ombrotrof vegetasjon. Denne kategorien tilsvarer langt på veg "blanket bog" som er en vanlig britisk betegnelse på myr som dekker terrenget.

Aletsee L (1967). Begriffliche und floristische Grundlagen zu einer pflanzengeographischen Analyse der europäischen Regenwassermoorstandorte. Teil 1. Beiträge zur Biologie der Pflanzen 43: 117-160.Joosten H, Tanneberger F og Moen A red. (2017). Mires and peatlands of Europe. Status, distribution and conservation. E. Schweizerbart’sche Verlagsbuchhandlung, Stuttgart. 780 s. Lindsay RA og Clough J (2017). United Kingdom. s.705-720 i Joosten H, Tanneberger F og Moen A red. Mires and peatlands of Europe. Status, distribution and conservation. E. Schweizerbart’sche Verlagsbuchhandlung, Stuttgart.Moen A (1973). Landsplan for myrreservater i Norge. Norsk geogr. Tidsskr. 27: 173-193.Moen A (1998). Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 199 s. Osvald H (1937). Myrar och myrodling. Kooperativa förbundets bokförlag, Stockholm. 404 s. Sjörs H (1946). Myrvegetationen i Övre Långanområdet i Jämtland. Arkiv för Botanik 33(6): 1-96, 6 pl, 1 kart.Succow M og Joosten H red. (2001). Landschaftsökologische Moorkunde. 2. Auflage. E. Schweizer-bart'sche Verlagsbuchhandlung, Stuttgart. 622 s.