Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Landformer chevron_right Torvmarksmassiv chevron_right Kildetorvmassiv

Kildetorvmassiv

TM-C

Hovedtypegruppe

Kildetorvmassiv opptrer ved kilder der det dannes torv, og oftest er dette kilder med stabil og så godt som konstant vannføring. Kildevannet gir slike torvmassiv et annet mineralinnhold og en annen pH og temperatur enn områdene rundt. Torvmassivenheten TM-C01 Torvkilde inngår her.

Skillet mellom minerogen og ombrogen markvæte er fundamentalt, og dette er grunnlaget for å skille mellom minerogene torvmassivgrupper på den ene siden, og ombrogene torvmassivgrupper på den andre siden. De minerogene torvmassivgruppene skiller vi fra hverandre på bakgrunn av forskjeller i vannets opphav og bevegelse, og kildetorvmassiv skiller seg ut gjennom konstant tilførsel av kildevann. Kildevann har et annet mineralinnhold og en annen pH og temperatur enn vann med annet opphav.

Kildetorvmassiv forekommer spredt over hele landet, og er vanligst fra mellomboreal til lavalpin bioklimatisk sone (RM-SO_c til RM-SO_e). Kildetorvmassiv er vanlig i Europa og andre deler av verden.

Det er én torvmassivenhet i gruppa kildetorvmassiv: TM-C01 Torvkilde.

Det er ingen torvmassivgrupper som er lette å forveksle med TM-C Kildetorvmassiv.

Denne enheten er ny i NiN versjon 3.

Dahl, E. (1957). Rondane. Mountain vegetation in South Norway and its relation to the environment. Skrifter Norske Videnskaps-akademi Oslo Mat.-Naturv. klasse 1956-3: 1-374.Flatberg, K.I. (1970). Nordmyra, Trondheim. Aspekter av flora og vegetasjon. 1. Vegetasjon. Hovedfagsoppg. Univ. Trondheim. 183 s. Upubl.Moen, A. (1970). Myr- og kildevegetasjon på Nordmarka – Nordmøre. Hovedfagsoppgave Univ. Trondheim. 245 s. Upubl.Moen, A. (1990). The plant cover of the boreal uplands of Central Norway. I. Vegetation ecology of Sølendet nature reserve; haymaking fens and birch woodlands. Gunneria 63: 1-451. Moen, A. (2001). Kildevegetasjon. I E. Fremstad og A. Moen (red.), Truete vegetasjonstyper i Norge (s. 125-128). NTNU Vitensk. mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4.Nordhagen, R. (1943). Sikilsdalen og Norges fjellbeiter: en plantesosiologisk monografi. Bergens museums skrifter 22: 1-607.Sootholtet, K. (1981). Vegetasjon og økologi i kilder på Grønsenknipa, Vestre Slidre, Oppland. Hovedfagsoppg. Univ. Oslo. 156 s. Upubl.Warncke, E. (1980). Spring areas: ecology, vegetation and comments on similarity coefficients applied to plant communities. Holarct. Ecol. 3: 322-308.