Torvkilde

Torvkilder opptrer som øyer i landskapet, ofte i kontaktsonen mellom fastmark og myrkant, og forekommer spredt over hele landet. De er vanligst fra mellomboreal til lavalpin bioklimatisk sone (RM-SO_c til RM-SO_e), men er dårlig kartlagt. I lavlandsområder (RM-SO_a boreonemoral sone) kan kildene ha isolerte forekomster (relikter) av arter som ellers bare finnes i boreale og alpine områder. Torvkilde er i utgangspunktet vanlig i Europa og andre deler av verden.

Enheten er dårlig kartlagt. Godt beskrevne forekomster finnes gjerne i tilknytning til kalkrike skogstyper og rikmyr.

Enheten er identisk med 3TO-DK Djupkilde

Stabile kilder i lavlandet (i RM-SO_a boreonemoral sone) i nedbørfattige deler av landet har en temperatur som er nær den årlige gjennomsnittstemperaturen i lufta. I boreale områder med langvarig snødekke har snøen en isolerende effekt, og vanntemperaturen er høyere enn den gjennomsnittlige lufttemperaturen.

Torvkilder deles i stabile (eustatiske) og ustabile (astatiske) kilder ut fra vannføringen. Sentrum i de stabile kildene har så godt som konstant vannføring, temperatur og kjemisk sammensetning gjennom året, i motsetning til vannføringen i de ustabile kildene som kan endre seg så mye at de kan tørke inn i tørre perioder.KIldevegetasjonen endres fra de sentrale delene der vannet kommer opp og utover mot de mer perifere delene. Særlig de stabile torvkildene har en særegen vegetasjon med eksklusive kildearter omkring framspringet av vann. Mot kanten reduseres torvdybda, det blir mer mineraler i torva, økt skyggevirkning fra vegetasjonen rundt og økende næringstilgang. Dette gir en utskifitng av arter. I kanten av kildene, ved kildebekker og på større flekker med tynn kildetorv, finnes kildeenger som på kalkrikt substrat kan være svært artsrike med en blanding av rene kildearter, myrarter og arter som er felles med eng- og heivegetasjon.