Eksentrisk høgmyr

Eksentrisk høgmyr har sitt tyngdepunkt i lavlandet (RM-SO_b sørboreal og nedre del av RM-SO_c mellomboreal sone) på Østlandet, Sørlandet og i Midt-Norge, men finnes også enkelte steder lengre nord eller høyere opp. Dette er den vanligste kategorien typisk høgmyr, med et areal som er estimert til ca. 100 km2. De fleste kjente lokalitetene ligger i svakt oseanisk bioklimatisk seksjon eller i overgangsseksjonen (RM-SE_cd), men noen forekomster er kjent fra klart oseanisk seksjon (RM-SE_b). I litteraturen oppgis det at på Østlandet har eksentrisk høgmyr sitt tyngdepunkt i sørboreal bioklimatisk sone, men samtidig opptrer enheten i et relativt vidt område både geografisk og klimatisk. Dette indikerer at relasjonen til klimatiske variabler bør undersøkes nærmere.De norske forekomstene er en del av et større utbredelsesområde som strekker seg gjennom midtre og sørlige deler av Sverige og Finland og videre østover i Russland. Eksentrisk høgmyr forekommer også i Sentral-Europa.Høgmyr finnes i store deler av verden, og mye av verdens myrer kan typifiseres som en form for høgmyr. Dette gjelder ikke minst i tropiske strøk der det finnes store områder med trebevokst høgmyr. På verdensbasis er det imidlertid ikke kjent hvor stor andel av høgmyrene som utgjøres av platåhøgmyr.

Eksentrisk høgmyr er en entydig torvmassivenhet med liten variasjon.

TM-H06 eksentrisk høgmyr kan lettest forveksles med andre typer høgmyr som TM-H01 atlantisk høgmyr, TM-H03 platåhøgmyr, TM-H04 konsentrisk høgmyr og TM-H05 skogshøgmyr. Konsentrisk høgmyr har imidlertid et markert toppunkt i sentrum og allsidig helning ut fra dette punktet slik at strukturene danner et regelmessig mønster av sirkler med ulik diameter omkring samme sentrum (konsentriske sirkler). Platåhøgmyr har ei heva, plan myrflate med uregelmessige strukturer, eller der strukturer mangler. Skogshøgmyr har ingen markert kantskråning, mangler klart eksentriske strukturer, og hele myrflata er trebevokst.

Atlantisk høgmyr med halvbueformete strukturer og et mønster som likner det som finnes på eksentrisk høgmyr er beskrevet fra Smøla og Andøya. Atlantisk høgmyr skiller seg imidlertid fra eksentrisk høgmyr ved å mangler LO-KA kantskog, vanligvis også en markert kantskråning og en tydelig LO-LA lagg.

Mange myrer uten klar torvkuppel kan ha høgmyrlignende strukturer og elementer som lagg og kantskog. Innslag av jordvannsindikatorer i forsenkningene er typisk på slike myrer. Det er nærliggende å anta at dette er myrer som er i ferd med å utvikle seg til ei høgmyr, men som enda ikke har nådd endepunktet for sin utvikling. Det kan imidlertid også godt tenkes at slike myrer er stabile, og ikke vil utvikle seg videre til høgmyr. De tilordnes torvmassivenheten TM-F01 mellomstillingsmyr.

Enheten er identisk med H6 Eksentrisk høgmyr.

Økologien til eksentrisk høgmyr er godt forstått, og utbredelsen er også godt dokumentert. Enheten er systematisk kartlagt på Østlandet, Sørlandet og på Helgeland, men det gjenstår systematisk kartlegging i Trøndelag. Enheten kan forekomme lenger nord enn Helgeland, men dette er uavklart.

Det karakteristiske mønsteret med eksentriske strukturer er lett å kjenne igjen på flybilder.