Platåhøgmyr

Hovedutbredelsen av platåhøgmyr er i lavlandet (RM-SO_a boreonemoral og RM-SO_b sørboreal sone) på Østlandet, Sørlandet og i Midt-Norge, med noen forekomster lenger nord, vest og/eller i RM-SO_c mellomboreal sone. Dette er den av torvmassivenhetene innen typisk høgmyr som forekommer lengst nord, vest og oppover i høyden. Det er også den nest vanligste kategorien typisk høgmyr, og arealet estimeres til ca. 40 km2. I litteraturen oppgis det at på Østlandet er platåhøgmyr vanligst i boreonemoral sone, men samtidig opptrer enheten i et relativt vidt område både geografisk og klimatisk. Dette indikerer at relasjonen til klimatiske variabler bør undersøkes nærmere.De norske forekomstene er en del av et større utbredelsesområde som strekker seg gjennom midtre og sørlige deler av Sverige og Finland og videre østover i Russland.Høgmyr finnes i store deler av verden, og mye av verdens myrer kan typifiseres som en form for høgmyr. Dette gjelder ikke minst i tropiske strøk der det finnes store områder med trebevokst høgmyr. På verdensbasis er det imidlertid ikke kjent hvor stor andel av høgmyrene som utgjøres av platåhøgmyr.

TM-H03 platåhøgmyr kan lettest forveksles med andre typer høgmyr som TM-H01 atlantisk høgmyr, TM-H04 konsentrisk høgmyr, TM-H05 skogshøgmyr og TM-H06 eksentrisk høgmyr. Konsentrisk høgmyr har imidlertid et markert toppunkt i sentrum og allsidig helning ut fra dette punktet slik at strukturene danner et regelmessig mønster av sirkler med ulik diameter omkring samme sentrum (konsentriske sirkler). Eksentrisk høgmyr har et markert toppunkt nær en kant og ensidig helning vekk fra dette, slik at strukturene danner et halvbueformet (eksentrisk) mønster. Skogshøgmyr har ingen markert kantskråning, og hele myrflata er trebevokst.Utbredelsen av TM-H01 atlantisk høgmyr og TM-H03 platåhøgmyr overlapper, og overgangsformer er kjent fra indre fjordstrøk på Nordvestlandet. I prinsippet skiller de to høgmyrtypene seg ved at atlantisk høgmyr mangler LO-KA kantskog, vanligvis også en markert kantskråning og en tydelig LO-LA lagg.Mange myrer uten klar torvkuppel kan ha høgmyrlignende strukturer og elementer som lagg og kantskog. Innslag av jordvannsindikatorer i forsenkningene er typisk på slike myrer. Det er nærliggende å anta at dette er myrer som er i ferd med å utvikle seg til ei høgmyr, men som enda ikke har nådd endepunktet for sin utvikling. Det kan imidlertid også godt tenkes at slike myrer er stabile, og ikke vil utvikle seg videre til høgmyr. De tilordnes torvmassivenheten TM-F01 mellomstillingsmyr.

Økologien til platåhøgmyr er godt forstått, og utbredelsen er også godt dokumentert. Enheten er systematisk kartlagt på Østlandet, Sørlandet og på Helgeland, men det gjenstår systematisk kartlegging i Trøndelag og i indre fjordstrøk på Nordvestlandet. Enheten kan forekomme lenger nord enn Helgeland, men dette er uavklart.

Enheten er identisk med H3 Platåhøgmyr.

Platåhøgmyr er en entydig torvmassivenhet med liten variasjon, men har i noen tilfeller blitt delt inn i utforminger med og uten strukturer på myrflata.