Atlantisk høgmyr

Atlantisk høgmyr forekommer i oseaniske områder fra Agder til Nordland, sannsynligvis også i Troms. Torvmassivenheten er hovedsakelig knytta til sterkt oseanisk bioklimatisk seksjon (RM-SE_a) og begrenset til boreonemoral (RM-SO_a) og sørboreal bioklimatisk sone (RM-SO_b), men kan også finnes i mellomboreal sone (RM-SO_c).I Skandinavia finnes atlantisk høgmyr så godt som bare i Norge. Et unntak er noen få forekomster i Danmark, samt noen lokaliteter med overgangsformer mellom atlantisk høgmyr og typisk høgmyr langs Sveriges vestkyst.Ellers i Europa er atlantisk høgmyr relativt vanlig på de Britiske øyer, spesielt på Irland, og den finnes også spredt langs kysten av Vest-Europa sørover til nordvestlige Spania.

TM-H01 Atlantisk høgmyr opptrer ofte i veksling med TM-G01 Terrengdekkende myr og TM-F01 Mellomstillingsmyr i store myrlandskap der det er vanskelig å skille torvmassivene fra hverandre. Avgrensingsproblemene skyldes i stor grad at torvdannelsen i oseaniske strøk ikke bare foregår i flatt terreng, men også i områder med betydelig helning. Begrepet myrlandskap beskriver på en god måte slike store områder med kompleks mosaikk av ulike, ofte utydelig avgrensete torvmassiv som også er vanskelig å plassere til torvmassivenhet.Overganger mellom TM-H01 Atlantisk høgmyr og TM-H03 Platåhøgmyr finnes, og kan være vanskelige å klassifisere. Noen lokaliteter på Vestlandet og Nordvestlandet er rett og slett klassifisert som overganger mellom typisk høgmyr og atlantisk høgmyr.

Atlantisk høgmyr dekker anslagsvis 200 km² i Norge (Moen m.fl. 2011, Lyngstad m.fl. 2016). I alt 60 lokaliteter med atlantisk høgmyr ble kartlagt i forbindelse med arbeidet med landsplan for myrreservater på 1970- og 1980-tallet; se bl.a. Flatberg (1976), Vorren (1979a) og Moen (1983, 1984) for lokalitetsbeskrivelser. Per november 2021 inneholder Naturbase om lag 200 lokaliteter som er registrert ved kartlegging av naturtyper siden 1999, og som trolig inneholder atlantisk høgmyr. Det er betydelig overlapp med tidligere kjente lokaliteter, og samlet dekker lokalitetene i Naturbase om lag 100 km². Vi anslår at om lag halvparten av forekomstene av atlantisk høgmyr i Norge er kartlagt og anslår at det totale arealet av atlantisk høgmyr i Norge er 200 km². Særlig mangelfull er kartleggingen i Nord-Norge.

Enheten er identisk med 3TO-HA Atlantisk høymyr

Atlantisk høgmyr ble først beskrevet fra Norge på Vestlandet, bl.a. fra Smøla (Holmsen 1922,1923). Osvald (1925) brukte begrepet atlantisk høgmyr i sine beskrivelser av myrene på Andøya og Smøla. Imidlertid påpeker han i et av sine siste arbeider (Osvald 1954) at de ombrotrofe myrene på Andøya er «flat bogs» («planmyr»), og at det ikke er enkelt å skille disse typene. Aletsee (1967) følger Osvald, og beskriver atlantisk høgmyr som «Plan-Hochmoore».Torvsøylen på atlantisk høgmyr inneholder torvlag med ulike opphav. Dersom utgangspunktet for torvmassivet var en grop i terrenget som ble fylt med vann, finnes sedimenter fra ferskvannsfasen i bunnen. Over dette ligger et lag med minerogen torv. Dersom opprinnelsen var forsumping på fastmark, er det et (oftest tynt) lag med minerogen torv nederst. Uansett utgangspunkt er det minerogene torvlaget dekket av et ombrogent torvlag og det er dette som danner kuppelen på ei høgmyr.

Atlantisk høgmyr kan ha markerte strukturer av tuestrenger og høljer. Eventuell forekomst av strukturer og hvilket mønster disse danner utgjør hovedvariasjonen i hydromorfologi innenfor denne torvmassivenheten. På konsentrisk atlantisk høgmyr er strukturene ordnet i sirkelmønster (konsentrisk) omkring det høyeste punktet på kuppelen. Atlantisk høgmyr med fin konsentrisk utforming er beskrevet fra Andøya. Eksentrisk atlantisk høgmyr har markerte og regelmessige strukturer, som vanligvis består svake tuestrenger og høljer, på tvers av torvmassivets helningsretning. Denne utformingen er beskrevet fra Smøla og Andøya. Mens konsentrisk atlantisk høgmyr er allsidig hvelvet med kuppelens høyeste punkt nært sentrum, heller eksentrisk atlantisk høgmyr mot den ene kanten, med høyeste punkt nær kanten.Atlantisk høgmyr uten tydelige strukturer eller med strukturer som ikke danner noe klart mønster eller er orientert omkring et senter, kan betegnes «asentrisk atlantisk høgmyr». Dette er en heterogen gruppe med betydelig variasjon.