Gjennomstrømningsmyr

Slåttmyra i Nittedal, Langemyr i Halden og Nordre Rødvannsmyra i Marker er eksempler på lokaliteter som sannsynligvis tilhører denne typen.

Vi mangler kunnskap om utbredelsen til gjennomstrømningsmyr i Norge, men anser at enheten i hvert fall finnes i lavlandet på Østlandet. Gjennomstrømningsmyr mangler nok i snørike områder som har vårflom, og den ser ut til å mangle i kontinentale områder. Vi er også usikre på hvor langt nord gjennomstrømningsmyr forekommer. Det synes rimelig at boreonemoral til sørboreal bioklimatisk sone (RM_SO_a og RM_SO_b) og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjon (RM_SE_b til RM_SE_d) dekker hovedutbredelsen.Myrer som ligger nedenfor stabile kilder har jevn tilførsel av kildevann gjennom året. De har ofte høy produksjon av grasvekster, og økologiske forhold som i store trekk likner på de som er beskrevet for gjennomstrømningsmyr. Det er mulig at slike kildemyrområder bør klassifiseres som gjennomstrømningsmyr, også om de ligger i en annen bioklimatisk region enn der vi anser at tyngdepunktet for utbredelsen av gjennomstrømningsmyr ligger. Dette gjelder bl.a. kildemyrer på reservatene Sølendet og Tågdalen i Midt-Norge.Dette er den vanligste myrtypen i mange områder i mellomeuropeiske land som Polen og Tyskland, men mange lokaliteter er ødelagt eller sterkt påvirket av inngrep.

Gjennomstrømningsmyr (percolation mire) deles ofte i en minerogen type (percolation fen) som er vanlig i Europa, og en ombrogen type (percolation bog) som bare er beskrevet fra Georgia.

TM-B01 Slakmyr, TM-B02 Gjennomstrømningsmyr og TM-B03 Bakkemyr er jordvannsmyrer som er knyttet til hellende terreng. TM-B02 Gjennomstrømningsmyr skiller seg fra de to andre enhetene ved at vannet siger gjennom den løse og lite omdanna torva. Hos TM-B03 Bakkemyr er torva sterkt omdanna, og vannet renner av på overflata. Det er grunn til å anta at graden av omdanning av torva varierer mer innenfor TM-B01 Slakmyr. Bakkemyr og gjennomstrømningsmyr har ulik utbredelse, og oppstår under ulike klimatiske og hydrologiske forhold.

TM-A02 Flatmyr kan være vanskelig å skille fra TM-B02 Gjennomstrømningsmyr med liten helning. Den prinsipielle forskjellen er at gjennomstrømningsmyr har hellende grunnvannsspeil (soligen markvæte), og vannet er ikke stagnerende slik som på TM-A02 Flatmyr.

TM-B02 Gjennomstrømningsmyr har en ny definisjon i NiN 3 sammenlignet med GS Gjennomstrømningsmyr i NiN 2. GS Gjennomstrømningsmyr omfattet alle soligene myrer med helning < 3°, mens vi i NiN 3 anvender en snevrere definisjon som tilsvarer den mellomeuropeiske forståelsen av gjennomstrømningsmyr. En stor andel av myrene som ble ført til GS Gjennomstrømningsmyr i NiN 2 skal overføres til TM-B01 Slakmyr i NiN 3.

Det er begrensa kunnskap om gjennomstrømningsmyr i Norge, og det bør gjøres undersøkelser for å dokumentere økologi og utbredelse.

Gjennomstrømningsmyr har tradisjonelt vært brukt som en betegnelse på en hydrologisk myrtype, og senere også om en hydrogenetisk myrtype. Gjennomstrømningsmyrene er særlig beskrevet og dokumentert gjennom arbeider fra det tyske myrmiljøet. Vi anerkjenner gjennomstrømningsmyr som en hydromorfologisk torvmassivenhet. Korrekt identifisering av gjennomstrømningsmyr og andre myrtyper som i prinsippet er hydrogenetisk definert, krever vanligvis omfattende feltarbeid, med torvstikking og hydrologiske målinger. Hydrogenetiske myrtyper er derfor vanskelige å bruke ved kartlegging som krever rask oversikt over typer av myr.Gjennomstrømningsmyr ble ikke skilt ut i arbeidet med landsplan for myrreservater i Norge. Lokaliteter av denne typen ble der inkludert enten i flatmyr eller i bakkemyr, avhengig av om helningen var mindre eller større enn 3°.