Slakmyr

Slakmyr har ikke blitt systematisk kartlagt, og utbredelse og forekomst må derfor anslås gjennom ekspertvurdering. Enheten er uten tvil vanlig i de boreale bioklimatiske sonene, og inngår i større myrkompleks sammen med flere andre torvmassivenheter. Det er grunn til å tro at slakmyr er vanligere i høyereliggende strøk enn i lavlandet, men at enheten ikke er strengt klimatisk avgrenset. I Fennoskandia er slakmyr trolig om lag like vanlig som i Norge, mens utbredelsen ellers i Europa er lite kjent.

Variasjonen innen TM-B01 Slakmyr er ikke godt dokumentert.

FA Flatmyr i NiN 2 er delt i TM-A02 Flatmyr og TM-B01 Slakmyr i NiN 3.

TM-B01 Slakmyr har likheter med flere andre enheter, særlig TM-A02 Flatmyr, TM-B02 Gjennomstrømningsmyr og TM-B03 Bakkemyr.

Det er en glidende overgang mot TM-A02 Flatmyr, men her er det et hydrologisk skille. Mens TM-A02 Flatmyr har topogen markvæte, har slakmyr soligen markvæte. TM-B02 Gjennomstrømningsmyr har utpreget løs og lite omdanna torv fordi vannstanden er konstant høy. I TM-B01 Slakmyr kan overflatetorva tørke ut i perioder slik at torva blir mer omdanna.

Det er store likheter med TM-B03 Bakkemyr. Begge enhetene har vanligvis sterkt omdanna torv i hele torvprofilen, og det er ingen skarp hydrologisk eller økologisk grense mellom dem. Grensa settes pragmatisk ved 3° helning. TM-B01 Slakmyr er imidlertid ikke avhengig av langvarig snødekke slik som TM-B03 Bakkemyr, og har derfor heller ikke en like sterk klimatisk begrenset utbredelse som bakkemyr.

Dette er en kategori myr som tidligere har vært lite påaktet i Norge, og økologien er svakt dokumentert. Enheten er dårlig kartlagt.

I arbeidet med landsplan for myrreservater ble slakmyr inkludert i flatmyr i vid betydning.Slette, åpne myrer med fastmattevegetasjon og betydelig produksjon av høstbar biomasse var ettertraktet i markaslåtten. Mange slakmyrer har derfor blitt slått.