Slakmyr

TM-B01

Hovedtype

Slakmyr er jordvannsmyr i svakt hellende terreng, og grensa settes ved 3° helning. Dette er myr som tilføres vann fra et hellende grunnvannsspeil, og det er ofte sterkt omdanna, minerogen torv i hele torvprofilen. Dette er en vanlig myrtype.

TM-B01 Slakmyr er svakt hellende jordvannsmyr, og grensen mot TM-B03 Bakkemyr trekkes ved 3° helning. Torva er minerogen og ofte sterkt omdanna i hele torvsøylen, men omdanningsgraden kan sannsynligvis variere mye. TM-B01 Slakmyr mangler tydelige strukturer på myrflata, og framstår ofte som relativt slett.I vegetasjonen kan vi finne hele spekteret av variasjon langs LM-KA kalkinnhold (fattig-rik), LM-MF myrflatepreg (myrkant-myrflate) og LM-KI kildevannspåvirkning. Langs LM-TV tørrleggingsvarighet er fastmatte dominerende, men mykmatte- og tuevegetasjon er også vanlig.

Slakmyr har ikke blitt systematisk kartlagt, og utbredelse og forekomst må derfor anslås gjennom ekspertvurdering. Enheten er uten tvil vanlig i de boreale bioklimatiske sonene, og inngår i større myrkompleks sammen med flere andre torvmassivenheter. Det er grunn til å tro at slakmyr er vanligere i høyereliggende strøk enn i lavlandet, men at enheten ikke er strengt klimatisk avgrenset. I Fennoskandia er slakmyr trolig om lag like vanlig som i Norge, mens utbredelsen ellers i Europa er lite kjent.

Dette er en kategori myr som tidligere har vært lite påaktet i Norge, og økologien er svakt dokumentert. Enheten er dårlig kartlagt.

FA Flatmyr i NiN 2 er delt i TM-A02 Flatmyr og TM-B01 Slakmyr i NiN 3.

I arbeidet med landsplan for myrreservater ble slakmyr inkludert i flatmyr i vid betydning.Slette, åpne myrer med fastmattevegetasjon og betydelig produksjon av høstbar biomasse var ettertraktet i markaslåtten. Mange slakmyrer har derfor blitt slått.

Variasjonen innen TM-B01 Slakmyr er ikke godt dokumentert.

Joosten H, Tanneberger F og Moen A red. (2017). Mires and peatlands of Europe. Status, distribution and conservation. E. Schweizerbart’sche Verlagsbuchhandlung, Stuttgart. 780 s. Moen A (1973). Landsplan for myrreservater i Norge. Norsk geogr. Tidsskr. 27: 173-193.Moen A (1983). Myrundersøkelser i Sør-Trøndelag og Hedmark i forbindelse med den norske myrreservatplanen. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1983-4: 1-138.