Flatmyr

TM-A02

Hovedtype

Flatmyr er jordvannsmyr i flatt terreng, og har tilførsel av vann fra et horisontalt, stagnerende grunnvannsspeil. Dette er en vanlig myrtype, og den har ingen klar geografisk eller klimatisk fordeling.

TM-A02 Flatmyr er jordvannsmyr i terreng uten helning, og i NiN legges en snever definisjon av flatmyr til grunn. I henhold til denne definisjonen omfatter flatmyr flate jordvannsmyrer med et horisontalt, stagnerende grunnvannsspeil (topogen markvæte). Hele torvsøylen består av minerogen torv, og både torvdybden og graden av omdanning av torva varierer.Dannelse av flatmyr er mindre avhengig av klimatiske faktorer enn de fleste andre torvmassivenhetene fordi stabilt, horisontalt, og stagnerende grunnvann kan forekomme i alle klimasoner.Flatmyr mangler regelmessig ordnete strukturer som LO-ST tuestrenger og LO-FL flarker, og framstår ofte som relativt slett. Uregelmessige strukturer kan forekomme, det vil si strukturer som ikke følger et ordnet mønster. I vegetasjonen kan vi finne hele spekteret av variasjon langs LM-KA kalkinnhold (fattig-rik), LM-MF myrflatepreg (myrkant-myrflate) og LM-TV tørrleggingsvarighet (mykmatte-tue).

Flatmyr forekommer i hele landet og har ingen klar geografisk eller bioklimatisk fordeling. Enheten er vanlig i Europa og andre deler av verden.

Økologien til flatmyr er godt forstått, men enheten er dårlig kartlagt i Norge.

FA Flatmyr i NiN 2 er delt i TM-A02 Flatmyr og TM-B01 Slakmyr i NiN 3.

I arbeidet med den norske myrreservatplanen representerte flatmyr og bakkemyr jordvannsmyrer uten regelmessige strukturer (LO-ST tuestrenger eller LO-FL flarker). Grensa mellom flatmyr og bakkemyr ble satt ved 3° helning. Flatmyrbegrepet ble da brukt i vid betydning, og inkluderte det som i NiN 3 vil være enten TM-A01 Gjenvoksningsmyr, TM-A02 Flatmyr, TM-B01 Slakmyr, TM-B02 Gjennomstrømningsmyr, TM-D01 Innsjøflommyr, TM-D02 Elveflommyr og TM-D03 Salflommyr.Mange flatmyrer har betydelig produksjon av høstbar biomasse, og slike myrer har ofte vært nyttet som slåttemyr.

Joosten H, Tanneberger F og Moen A red. (2017). Mires and peatlands of Europe. Status, distribution and conservation. E. Schweizerbart’sche Verlagsbuchhandlung, Stuttgart. 780 s. Moen A (1973). Landsplan for myrreservater i Norge. Norsk geogr. Tidsskr. 27: 173-193.Moen A (1983). Myrundersøkelser i Sør-Trøndelag og Hedmark i forbindelse med den norske myrreservatplanen. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1983-4: 1-138.