Flatmyr er jordvannsmyr i flatt terreng, og har tilførsel av vann fra et horisontalt, stagnerende grunnvannsspeil. Dette er en vanlig myrtype, og den har ingen klar geografisk eller klimatisk fordeling.
-
Anders Lyngstad CC BY-SA 4.0Ved Listaulnuten i Svartdalsheiane, Seljord, Telemark.
-
Dag-Inge Øien CC BY-SA 4.0Flatmyr. Mørk brun = minerogen torv, grå = fastmark (mineraljord og berggrunn).
-
Anders Lyngstad CC BY-SA 4.0Nord for Kjerdelselva, Lierne, Trøndelag.
TM-A02 Flatmyr er jordvannsmyr i terreng uten helning, og i NiN legges en snever definisjon av flatmyr til grunn. I henhold til denne definisjonen omfatter flatmyr flate jordvannsmyrer med et horisontalt, stagnerende grunnvannsspeil (topogen markvæte). Hele torvsøylen består av minerogen torv, og både torvdybden og graden av omdanning av torva varierer.Dannelse av flatmyr er mindre avhengig av klimatiske faktorer enn de fleste andre torvmassivenhetene fordi stabilt, horisontalt, og stagnerende grunnvann kan forekomme i alle klimasoner.Flatmyr mangler regelmessig ordnete strukturer som LO-ST tuestrenger og LO-FL flarker, og framstår ofte som relativt slett. Uregelmessige strukturer kan forekomme, det vil si strukturer som ikke følger et ordnet mønster. I vegetasjonen kan vi finne hele spekteret av variasjon langs LM-KA kalkinnhold (fattig-rik), LM-MF myrflatepreg (myrkant-myrflate) og LM-TV tørrleggingsvarighet (mykmatte-tue).
Flatmyr forekommer i hele landet og har ingen klar geografisk eller bioklimatisk fordeling. Enheten er vanlig i Europa og andre deler av verden.
Aktuelle forvekslingsenheter er TM-A01 Gjenvoksningsmyr, TM-B01 Slakmyr, TM-B02 Gjennomstrømningsmyr, TM-D01 Innsjøflommyr, TM-D02 Elveflommyr og TM-D03 Salflommyr. Disse torvmassivenhetene kan forveksles, men de skiller seg med hensyn til torvdannelse eller vannets opphav.
TM-A01 Gjenvoksningsmyr er myr der torvdannelsen skjer i eller over åpent vann, og skilles fra TM-A02 Flatmyr gjennom at sistnevnte oppstår ved torvdannelse på fastmark.
Flommyrene skilles fra TM-A02 Flatmyr ved at de tilføres vann fra innsjøer, elver eller bekker (limnogen markvæte), eller saltvann som kommer inn med tidevannet (thalassogen markvæte). TM-B01 Slakmyr og TM-B02 Gjennomstrømningsmyr har hellende grunnvannsspeil (soligen markvæte), og vannet er ikke stagnerende slik som på TM-A02 Flatmyr.
FA Flatmyr i NiN 2 er delt i TM-A02 Flatmyr og TM-B01 Slakmyr i NiN 3.
Økologien til flatmyr er godt forstått, men enheten er dårlig kartlagt i Norge.
I arbeidet med den norske myrreservatplanen representerte flatmyr og bakkemyr jordvannsmyrer uten regelmessige strukturer (LO-ST tuestrenger eller LO-FL flarker). Grensa mellom flatmyr og bakkemyr ble satt ved 3° helning. Flatmyrbegrepet ble da brukt i vid betydning, og inkluderte det som i NiN 3 vil være enten TM-A01 Gjenvoksningsmyr, TM-A02 Flatmyr, TM-B01 Slakmyr, TM-B02 Gjennomstrømningsmyr, TM-D01 Innsjøflommyr, TM-D02 Elveflommyr og TM-D03 Salflommyr.Mange flatmyrer har betydelig produksjon av høstbar biomasse, og slike myrer har ofte vært nyttet som slåttemyr.
Joosten H, Tanneberger F og Moen A red. (2017). Mires and peatlands of Europe. Status, distribution and conservation. E. Schweizerbart’sche Verlagsbuchhandlung, Stuttgart. 780 s. Moen A (1973). Landsplan for myrreservater i Norge. Norsk geogr. Tidsskr. 27: 173-193.Moen A (1983). Myrundersøkelser i Sør-Trøndelag og Hedmark i forbindelse med den norske myrreservatplanen. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1983-4: 1-138.