Lavastrøm

Lavastrømmer av ulik karakter forekommer ved Beerenberg på Jan Mayen. Replava og blokklava forekommer på land, mens putelava forekommer på havbunnen.

Vi har relativt god kunnskap om form, dannelse og utbredelse av denne landformen

Denne enheten er ikke inkludert i NiN versjon 2.3.

Ettersom strømmene i replava beveger seg under den tynne, størknede overflaten, dras overflaten med i bevegelsesretningen og ‘rynkes’ sammen slik at den får en repaktig eller valket overflate. En replavastrøm avanserer ved at flytende lava bryter gjennom den delvis størknede fronten, strømmer ut og dermed vil størkne- og rynke-prosessen gjentas. Blokklavastrømmer består av en kjerne med seig lava som beveger seg over en ru overflate som består av fragmenterte lavaavsetninger, eller blokker. På toppen av denne seige, sakte-strømmende kjernen fraktes et lag av størknede lavablokker. Ettersom lavastrømmen avanserer og møter brattere skråninger vil disse blokkene rulle nedover til fronten av strømmen og deretter dekkes av lavastrømmen som følger etter. Slik dannes det et fragmentert og ujevnt lag i bunnen av en blokklavastrøm. Når blokklava-strømmen størkner er det øverste og fragmenterte laget av strømmen synlig som en kaotisk, kokslignende overflate. Lava med basaltisk eller annen mafisk sammensetning er i utgangspunktet en smelte med lav viskositet, men når den strømmer ut i kaldt sjøvann, som ved putelavastrømmer, øker viskositeten raskt. Lavastrømmen beveger seg kun en kort distanse før en tynn overflatehinne til strømmen størkner og bremser bevegelsen i strømmen. Den delvis størknede, og puteformede strukturen, blir derimot fortsatt matet med flytende og varm lava fra kilden, og når trykket blir høyt nok sprekker hinnen og lava strømmer ut fra puten. Her møter den varme lavaen igjen kaldt sjøvann og størkneprosessen begynner på nytt. Slik dannes et nettverk av sammenkoblede puter, der fronten av lavastrømmen beveger seg fremover ved at putene langs fronten blir matet med lava fra de bakliggende putene til de når bristepunktet, og danner nye puter. Putene i en lavastrøm er ofte størst oppstrøms, og mindre desto lenger unna kilden strømmen beveger seg. 

Karakteren og formen til lavakanten vil variere med type lavastrøm. Lavastrømtypene som forekommer på Norsk territorium er replavastrøm, blokklavastrøm og putelavestrøm. Replava har som regel basaltisk sammensetning og avsettes gjennom et nettverk av saktegående strømmer under en delvis størknet overflate. Blokklava dannes som regel fra lavastrømmer med basaltisk eller andesittisk sammensetning, hvor smeltemassen har vært forholdsvis kald, seig og rik på gasser. En og samme lavastrøm kan ha en gradvis overgang fra replava til blokklava, ettersom lavaen blir kaldere og seigere desto lenger unna kilden den strømmer. Putelavastrømmer er en type vulkansk avsetning som forekommer i forbindelse med utbrudd av mafisk lava under vann, ofte langs midthavsryggene. En putelavastrøm dekker ofte store områder og består av et nettverk av flere sammenkoblede pute-lignende strukturer. Putene er langstrakte, har et ellipsoid til sirkulært tverrsnitt fra en diameter til en meter.