Pipeformet mineralavsetning med en eller flere åpninger med utstrømming av varme mineralske væsker.
Hydrotermiske skorsteiner står som oppreiste rør eller kjegler på havbunnen i områder med vulkanske aktivitet, ofte i forbindelse med spredingsrygger i havskorpa. Med hydrotermisk menes prosesser og objekter som har tilknytning til varme, mineralrike æsker. Skorsteinene er hule strukturer som fungerer som ventiler der varme mineralrike væsker slippes ut fra varme, hydrotermiske kilder i havbunnsskorpa. De varme væskene er dannet ved at kaldt sjøvann siver ned gjennom sprekker i havbunnskorpa og blir varmet opp av en grunn vulkansk varmekilde og beriket med mineraler. Den varme væsken presses deretter opp mot havbunnen gjennom et nettverk av sprekker. Når den slippes ut gjennom skorsteinene, kan den ha temperaturer opp til 350°C. Når disse væskene møter kaldt sjøvann, felles mineraler ut ved ventilåpningen og bidrar til å bygge videre på skorsteinen. Hydrotermiske skorsteiner varierer i form og størrelse, de største har en høyde på 60 m. De spesielle hydrotermiske forholdene danner helt spesielle natursystemer, NA-MC07 Varm havkilde.
Hydrotermiske skorsteiner forekommer på havbunnen langs den midtatlantiske ryggen i hydrotermiske felt som Soria Moria og Lokes slott.
Ved blant annet forskningen gjennomført av Senter for dyphavsforskning har vi relativt god kunnskap om dokumenterte forekomster av denne landformen, men det kan fortsatt være flere forekomster av landformtypen på norsk territorium som ikke er dokumentert og dermed kan øke eller forandre forståelsen av utbredelse, form og dannelse av landformen.
Denne enheten er uendret og tilsvarer 3IK-HA Havbunnsskorstein i NiN versjon 2.3
Lokes slott er et hydrotermisk aktivt område med en gruppe hydrotermiske skorsteiner som reiser seg opp til 15 m over havbunnen. Disse ble oppdaget i 2008 ved den midtatlantiske ryggen mellom Norge og Grønland.
Mineralsammensetningen til hydrotermiske skorsteiner varierer, avhengig av den kjemiske sammensetningen av væsken den slipper ut. Sure, sulfidrike væsker gir opphav til de karakteristiske svarte basaltiske skorsteinene som kalles black smokers, mens hvite skorsteiner, white smokers, dannes av karbonater som blir avsatt når basiske væsker som er rike på kalsium og silisium slippes ut.
Pedersen, R B, Olsen, B R, Barreyre, T, Bjerga, A, Denny A, Eilertsen, M H, Fer, I, Haflidason, H, Hestetun, J T, Jørgensen, S, Ribeiro, P A, Stubseid, H, Tandberg, A H S, Thorseth, I (2022). Fagutredning mineralressurser i Norskehavet landskapstrekk, naturtyper og økosystemer. Senter for dyphavsforskning, Universitetet i Bergen