Vinderodert grop i løsmasser.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Deflasjonsgroper i flygesandyner. Sandfjorden på Varangerhalvøya, Finnmark.
-
Mikis van Boeckel CC BY-SA 4.0Deflasjonsgroper i hevete strandavsetninger over dagens havsnivå. Pilene viser dominerende vindretning. Breivika på Rebbenesøya, Troms.
-
Statens kartverk CC BY-SA 4.0Deflasjonsgroper i et fossilt felt med FL-O02 Flygesandyner ved Ovddalsvárri vest for Sirbma i Tanadalen, Finnmark. Kilde: Norge i bilder, 3D.
Deflasjonsgrop er en vinderodert grop i sorterte løsmasser. Deflasjonsgroper er fra noen meter til titalls meter i tverrmål. Gropene blir større over tid, fordi sandmateriale blir gradvis erodert som følge av turbulens langs kantene, når vind blåser gjennom gropen. Vegetasjonsdekket ved kantene blir da ustabilt og kan falle ned i gropen og eroderes med vinden. Den aktive erosjonsprosessen forhindrer vegetasjon fra å feste seg i gropen.
Deflasjonsgroper er særlig vanlige i kombinasjon med flygesand og finnes over hele landet. De finnes også i høyfjellet i områder med sorterte sedimenter, for eksempel tilknyttet smeltevannsavsetninger.
Deflasjonsgroper er godt kjent, men det finnes ingen systematisk kartlegging av fossile deflasjonsgroper
Denne enheten er ikke inkludert i NiN versjon 2.3 som selvstendig enhet, men er beskrevet under 3VI «Landformer knyttet til vindprosesser: flygesanddyne».
Deflasjonsgroper med vegetasjonsdekke er inaktive landformer, mens åpne deflasjonsgroper, dvs med blottet sand, som regel er aktive.