Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Landformer chevron_right Landformer i fast fjell og løsmasser chevron_right Havstrømlandformer chevron_right Sedimentbølge

Sedimentbølge

FL-M05

Hovedtype

Bølgeformet rygg og bølgedal i grus-, sand- eller slamavsetning.

Sedimentbølger er bølgeformede forhøyninger på hav-, elv- eller innsjøbunnen som er avgrenset mot omgivelsene eller andre sedimentbølger av bølgedaler. Sedimentbølger er dannet av grus, sand eller slam. Landformen kalles også dyne eller megarifle. De kan være fra noen desimeter til flere titalls meter høye. Sedimentbølger kan dannes på alle vanndyp der det er kraftig nok bunnstrøm.

Sedimentbølger er svært vanlige på havbunnen, for eks. i Nordsjøen og på Spitsbergenbanken. Sedimentbølger finnes både på kontinentalsokkelen, i kystsonen, i kanaler i fjorder og utenfor elvemunninger, på kontinentalskråningen, i dyphavet, og i elver og i innsjøer der vannmasser transporterer sedimenter langs bunnen.

FL-M05 Sedimentbølge er stort sett lett gjenkjennelig. Sedimentbølger med rygger parallelle med dybdekonturene i finkornete sedimenter på skråninger kan i enkelt tilfeller være vanskelige å skille fra lignende strukturer forårsaket av kryp/sig/deformasjon i sedimentene som ikke er definert som egne landformer i NiN.

Sedimentbølger, inkludert sandbølger, er godt kjent og beskrevet i litteraturen. Utbredelsesområde er relativt godt kjent, men store deler av havbunnen er fortsatt ikke kartlagt.

I NiN 2-3 er landformen 3MR-VS Vandrende marin sanddyne beskrevet. Denne landformen er inkludert i FL-M06 sedimentbølge.

Sedimentbølger er svært vanlige på havbunnen, for eks. i Nordsjøen og på Spitsbergenbanken.

Det finnes både aktive og inaktive sedimentbølger på sjøbunnen. Inaktive finnes der bunnstrømmene har blitt svakere, for eks. på grunn av havnivåstigning. Sedimentbølger kan være fra noen desimeter til flere titalls meter høye, ha bølgelengder fra noen meter til mange hundre meter, mens lengden på bølgeryggene kan bli mange kilometer. Sedimentbølger deles inn i type etter form og størrelse, som avhenger av sedimenttilgang og strømstyrke.

Bøe, R, Bellec, V K, Dolan, M F J, Buhl-Mortensen, P B, Buhl-Mortensen, L og Rise, L (2009) Giant sand waves in the Hola glacial trough off Vesterålen, North Norway. Marine Geology 267: 36-54. https://doi.org/10.1016/j.margeo.2009.09.008 Belderson, R H, Johnson, M A og Kenyon, N H (1982). Bedforms. I: Stride, A H (Red.), Offshore Tidal Sands: Processes and Deposits. Chapman & Hall, London: 27-57. Bellec, V K, Bøe, R, Bjarnadóttir, L R, Albretsen, J, Dolan, M, Chand, S, Thorsnes, T, Jakobsen, F W, Nixon, C, Plassen, L, Jensen, H, Baeten, N, Olsen, H og Elvenes, S (2019) Sandbanks, sandwaves and megaripples on Spitsbergenbanken, Barents Sea. Marine Geology 416. https://doi.org/10.1016/j.margeo.2019.105998