Ås eller fjellrygg med usymetrisk tverrprofil, der den ene skråningen følger overflaten til et skråstilt opp til 45° bergartslag, og den andre skråningen er brattere og erodert på tvers av bergartslagene.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Cuesta og FL-H08 Dalsidesva. Melfjellet, Rana, Nordland.
-
Statens kartverk CC BY-SA 4.0Cuestalandskap ved Ålfoten, Sogn og Fjordane.
-
Statens kartverk CC BY-SA 4.0Cuestalandskap på Ringerike, Buskerud. Kilde: Norge i bilder, 3D.
-
Tom Heldal CC BY-SA 4.0Cuesta ii massiv sandstein. Svelgen, Sogn og Fjordane.
En cuesta er en ås eller fjellrygg som kjennetegnes av en bratt skrent på den ene siden og en svakt hellende skråning på den andre siden. Den slake skråningen følger overflaten til et skråstilt bergartslag med helling opp til 45°, mens den bratte skråningen skjærer gjennom bergartslagene på tvers. Landformen dannes ved erosjon og nedbrytning av skråstilte bergartslag. Overflaten til den slakere siden av cuestaen består av hardere og mer motstandsdyktige bergartslag, som i liten grad blir erodert. De underliggende, mindre motstandsdyktige lagene som blir eksponert i overflaten på den andre siden av cuesta-ryggen, er derimot mer utsatt for erosjon. Når disse lagene eroderes av overflateprosesser, dannes en bratt skrent på tvers av lagene.
I Norge forekommer cuestaer blant annet i ytre deler av i Sogn og Fjordane der vi finner mektige sandsteinslag fra devon, og i sedimentære bergartslag fra kambrium og silur mellom Hønefoss og Steinsfjorden i Oslofeltet. Det er også en vanlig landform på Varangerhalvøya.
Dannelsesprosessen til en cuesta kan sammenlignes med et benkelandskap bestående av FL-J01 benker, der FL-J01 benken tilsvarer overflaten til den slake siden av cuestaen og rampen tilsvarer cuestaens bratte side. Kan også forveksles med FL-K03 Kalkrygg når bergartene består av kalkstein. Det er cuestaens struktur med en slak side og en bratt side som angir forskjellen.
Vi har relativt god kunnskap om form, dannelse og utbredelse av denne landformen, men den er ikke systematisk kartlagt.
Ved Steinsfjorden på Ringerike i Buskerud finnes et landskap av ganske slake cuestaer mellom store leirsletter. Dette er et svært karakteristisk landskap med store kontraster selv om høydeforskjellene ikke er så store. I ytre deler av Sogn rundt Ålfotbreen er landformene større og brattere og cuestaene gir et mer mektig, men like karakteristisk inntrykk.