Traumunningsvifte

FL-H28

Hovedtype

Stor vifteformet løsmasseavsetning ved kontinentalskråningen, avsatt fra store isstrømmer under siste istid.

En traumunningsvifte er en stor vifteformet løsmasseavsetning utenfor munningen av en marin dal eller brede renner. Slike vifter, som dekker betydelige deler av kontinentalskråningen, består av komplekse/vekslende lagpakker med ensartet usortert materiale og lagdelte sedimenter og er som regel et resultat av gjentatte glasiasjoner. I marine daler under store isdekker, er det vanlig at det oppstår isstrømmer; det vil si store mengder is, vann og sedimenter som strømmer mot kanten av isdekket. Isstrømmene beveger seg mye raskere enn det omkringliggende isdekket. På kontinentalsokkelen kan isstrømmer strekke seg ut til sokkelkanten (eggakanten) som er skillet mellom kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen. Ved munningen av dalen slipper isstrømmen havbunnen og avsetter enorme sedimentmengder som bidrar til oppbygging av en traumunningsvifte. Viftens overflate er ofte dekket av spor etter andre prosesser som forekommer hyppig på traumunningsvifter, f.eks. kanaler og levéer knyttet til massestrømmer og/eller landformer knyttet til utrasninger.

Store traumunningsvifter finnes langs hele vestsiden av Norges kontinentalsokkel der undersjøiske daler munner ut i kontinentalskråningen.

Traumunningsvifter er relativ godt kjent. Det er utbredelsesområdene også. Oppbygging og sedimentasjonsrater under ulike istidsperioder er til dels ukjent.

Denne enheten er ikke inkludert i NiN versjon 2.3.

Et kjent eksempel er Nordsjøvifta på skråningen utenfor Norskerenna, nordvest fra Stadt. Nordsjøvifta er bygd opp av sedimenter som har blitt transportert av en isstrøm som beveget seg langs Norskerenna fra Skagerrak, via Bomlø og helt ut til eggakanten over flere glasiasjoner.

Selve utformingen og oppbyggingen av traumunningsviftene er svært like, men størrelsen kan variere mye. Nord for Andøya er det tre traumunningsvifter som er relativt små, mens Bjørnøyvifta og Nordsjøvifta er blant de største i verden.

Vorren T O, og Laberg J S (1997). Trough mouth fans—palaeoclimate and ice-sheet monitors. Quaternary Science Reviews 16: 865-881. Camerlenghi A, Rebesco M, & Accettella D (2016). Storfjorden trough-mouth fan, Barents sea margin. Geological Society, London, Memoirs 46: 371-372.