Spiss fjelltopp formet av glasial erosjon, gjerne adskilt fra omkringliggende spisse fjelltopper av botner.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Store Skagastøltind. Hurrungane, Sogn og Fjordane.
-
Mikis van Boeckel CC BY-SA 4.0Nállangáisi. Lyngen, Troms.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Stetind er Norges nasjonalfjell. Stefjorden, Narvik, Nordland.
En tind er en markant fjelltopp med en skarp og spiss form. På et gitt stadium i breers erosjon av berggrunnen inn mot en fjelltopp fra flere kanter, vil FL-H01 botnene møtes og etterlater en tind. Skred- og forvitringsprosesser bidrar også til å gi tindene deres endelige form.
Tinder er vanlige i alpine landskap over hele landet, særlig knyttet til høye fjell ut mot kysten eller høyfjellslandskap lenger inn i landet.
Tind kan forveksles med FL-H05 Egg. Egger formet av glasial erosjon fra to sider og fremstår derfor som en fjellrygg mens tind av glasial erosjon fra minst tre sider og står dermed opp som en distinkt fjelltopp. Det er en glidende overgang mellom disse to landformene. Det kan forekomme tinder på FL-I04 Kystrestfjell. Tinder ligger gjerne i tilknytting til FL-H01 Botn og/eller flere U-daler. FL-I04 Kystrestfjell må omkranses av, eller ligge i direkte tilknytning til FL-I08 Strandflate.
Tinder er godt kjent. Det er utbredelsesområdene også.
Denne enheten er uendret og tilsvarer 3EB-TI i NiN versjon 2.3.
Gode eksempler finnes i Lofoten og Lyngenhalvøya i Troms. Noen av de mest kjent tindene fra klatresportens barndom finnes i Jotunheimen. Spesielt store Skagastølstid er en kjent tind i denne sammenheng. Sammen med botner, U-daler og egger er de viktige elementer i et alpint fjellandskap som også kalles IÅ-53 og 54 Tindelandskap og er egne NiN landskapstyper.