Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Landformer chevron_right Landformer i fast fjell og løsmasser chevron_right Glasiale landformer chevron_right Sprekkefyllrygg

Sprekkefyllrygg

FL-H26

Hovedtype

Ryggform som dannes ved at løsmasser blir presset opp i sprekk i sålen av en isbre

Sprekkefyllerygger er små rygger som forekommer i nettverk som gjenspeiler et sprekkemønster i isbreen. Ryggene er dannet ved at morenemateriale blir presset under høyt trykk opp i sprekker i bresålen. Sprekkefyllrygger kan også dannes ved at sedimenter som smelter ut på overflaten av en bre samles opp i sprekker. Når isbreen smeltet vekk ble materialet liggende igjen som rygger. Landformene er ofte knyttet til surgende breer, det vil si breer som har plutselige og kraftige fremstøt.

Sprekkefyllrygger finnes foran en del surgebreer på Svalbard og på havbunnen der det var isstrømmer under istiden. Ryggene har dårlig bevaringspotensiale på landjorden, de raser fort sammen, blir utjevnet og forsvinner. De mest markerte sprekkefyllryggene finnes derfor foran breer på Svalbard som er i tilbakesmeltingsfasen etter en surge, samt på havbunnen.

Sprekkefyllrygger kan forveksles med mindre FL-H24 Randmorenerygger eller FL-H03 de Geer-morener, men skilles ut fra overflatemønster og sedimentologisk oppbygging. Sprekkefyllrygger forkommer ofte som et kaotisk nettverk av rygger, mens randsmorener gjerne er orientert parallelt med isfronten. Detaljerte sedimentologiske undersøkelser som tyder på opp-pressing av materiale i sprekker ved bresålen kan også brukes for å skille landformenhetene.

Sprekkefyllrygger er godt kjent fra nåværende breer på Svalbard. Utbredelsesområder på Svalbard er også godt kjent. Flere sprekkefyllrygger fra sokkelen oppdages stadig på grunn av mer detaljert kartlegging.

Denne enheten er ikke inkludert i NiN versjon 2.3

Sprekkefyllrygger ble først beskrevet på Svalbard i 1929 av Karl Gripp. De Geer i 1910 la også merke til sedimentfylte sprekker som delvis smeltet ut etter et kraftig kortvarig breframstøt, en surge, fra Sefströmbreen mellom 1882 og 1885. Under breframstøtet beveget Sefströmbreen seg flere kilometer fremover. Slamholdig materiale fra fjorden ble presset inn i sprekker ved bresålen og flyttet opp på Coraholmen. Når breen trakk seg tilbake fra Coraholmen etterlot den et nettverk av sprekkefyllrygger.

Ottesen D, og Dowdeswell J A (2006). Assemblages of submarine landforms produced by tidewater glaciers in Svalbard. Journal of Geophysical Research: Earth Surface 111. Evans D J, og Rea B R (1999). Geomorphology and sedimentology of surging glaciers: a land-systems approach. Annals of Glaciology 28: 75-82. Andreassen K, Winsborrow M C M, Bjarnadóttir L R, og Rüther D C (2014) Ice stream retreat dynamics inferred from an assemblage of landforms in the northern Barents Sea. Quaternary Science Reviews 92: 246-257. https://doi.org/10.1016/j.quascirev.2013.09.015