Megaskala glasial lineasjon

MSGL finnes mange steder på kontinentalsokkelen og de er svært vanlige å finne i marine daler og trau i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen, og f.eks. på morenedekte områder på land i Norge, til og med i fjorder. Noen steder som på Finnmarksvidda, der morenedekket er særlig preget av hurtigstrømmende is, opptrer megaskala glasial lineasjoner og drumliner i veksling og det kan tidvis være vanskelig å avgjøre overgangen mellom landformene. Disse megaskala glasial lineasjoner på land har tradisjonelt blitt kartlagt som streamlined bedforms.

Kan forveksles med FL-H15 Isfjellpløyespor, men megaskala glasial lineasjon er typisk lengre, mindre kaotiske og har en klar orientering parallelt med isbevegelsesretningen. Megaskala glasial lineasjoner dannes i forsenkninger som store renner og trau, mens pløyespor er mest vanlig på banker og forhøyninger. De kan også forveksles med andre langstrakte, strømlinjeformete rygger i morenemateriale, som FL-H05 Drumlin og FL-H07 Flute, men skilles fra disse ved å se på høyden i forholdet til lengden og bredden på landformen. Med økende forhold mellom lengde og bredde, går FL-H05 Drumliner gradvis over i Megaskala glasiale lineasjoner som også er større enn fluter.

Landformen er godt kjent fra kontinentalsokkelen, men er ikke systematisk kartlagt på land i Norge.

I NiN 2.3 inngår landformen i 3AB-DR Drumlin og radiære morenerygger

Megaskala glasial lineasjon dannes under hurtigstrømmende isstrømmer. Deres plassering har ofte en klar relasjon til større trau og fjorder som har drenert isstrømmer.

Trænadjupet, ei marin renne utenfor Nordlandkysten som tidligere huset en isstrøm. Her ligger det hundretalls megaskala glasial lineasjoner i en vanndybde på ca 440 – 480 m.

Forekommer som grupper av furer og eller rygger. Hyppigheten kan variere fra titalls linjer til hundretalls.