Berggrunnsknaus med en strømlinjeformet moreneryggrygg på baksiden, orientert parallelt med isbevegelsesretningen.
-
Statens kartverk CC BY-SA 4.0Knaus- og haler med isbre bevegelse mot nordvest. Like ved Gákkajávri, sør for Lakselv, Porsanger, Finnmark. Skyggerelieff er hentet fra hoydedata.no.
-
Statens kartverk CC BY-SA 4.0Knaus- og haler på toppen av Gammelmannshøgda. Røros, Sør-Trondelag. Skygerelieff fra kartverket og ortofoto fra Norge i bilder.
Knaus og hale er en langstrakt morenerygg som strekker seg ut langs isens bevegelsesretning bak en fjellknaus. Fjellknausen fungerer som en hindring under isbreen og fører til avsetning av materiale på lesiden. Den lange halen på lesiden av fjellknausen reflekterer hurtig isbevegelse. I enkelte tilfelle kan halen også bestå av mindre motstandsdyktige berggrunn enn knausen. I likhet med rundsva er knaus og hale betinget av lokale variasjoner i trykket under isen. På støtsiden, der trykket under isen var høyt, er forekomster av erosjonsformer som isskuringsstriper på fjellknausen vanlige. Men på lesiden, der trykket under isen var lavere, ble morenemateriale avsatt og bevart, til forskjell fra rundsva der lesiden ble sprekkepreget og erodert.
Knaus og hale er vanlige over hele landet.
FL-H19 Knaus og hale skiller seg fra drumlin, ved at det alltid ligger en større fjellknaus i enden av den langstrakte ryggen.
Knaus og hale er godt kjent. Utbredelsesområdene er også relativt godt kjent.
I NiN 2.3 inngår knaus og hale i landformen 3AB-DR Drumlin og radiære morenerygger
Et fint eksempel på knaus og hale finnes ved Hjerkinn på Dovrefjell. Her er en hale av morenemateriale avsatt i le av Haukberget. Ryggen ligger i retning mot nordøst som er siste isbevegelsesretning i området og strekker seg rundt 250 meter med klart fall i isbevegelsesretningen vekk fra berget. Velutviklete eksempler finnes også på Gammelmannshøgda ved Røros.
Morenemateriale kan også avsettes på støtsiden av en fjellknaus, under en isbre, det blir da kallet en pre-crag eller en støtsidemorene. Avsetningen skjer på grunn av gradvis forhøyet trykk på støtsiden av fjellknausen slik at trykksmeltepunktet ved foten av knausen overskrides og materiale avsettes..
Haldorsen S (1977). Morener; dannelse, klassifikasjon og egenskaper. Instutt for geologi, Norges Landbrukhøgskole Rapport 5. 44s. Isaksen K. og Sollid J L (2002). Løsavleiringer og permafrost i Hjerkinn skytefelt, Dovrefjell. https://www.forsvarsbygg.no/contentassets/aa1a299ae7634a3bbb8bf8df785e58... Ottesen D, Batchelor C L, Bjarnadóttir L R, Wiberg D H, og Dowdeswell J A (2022). Glacial landforms reveal dynamic ice-sheet behaviour along the mid-Norwegian margin during the last glacial-deglacial cycle. Quaternary Science Reviews285: 107462. Haavisto-Hyvärinen M (1997). Pre-crag ridges in southwestern Finland. Sedimentary Geology 111: 147-159.