Fordypning i fast fjell, som regel med større dybde enn bredde, formet ved at stein eller grus settes i roterende bevegelse av strømmende vann hvorpå berget skures.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Små jettegryter nettopp smeltet ut fra breen ved Nigardsbreen. Jostedalen, Sogn og Fjordane.
-
Rune Halvorsen CC BY-SA 4.0Liten jettegryte med to steiner på bunnen i berg nær elv. Kvinna ovenfor Kvinnefossen. Leikanger, Sogn og Fjordane.
-
Terje Solbakk CC BY-SA 4.0Bildet viser et elveløp med lite vann og flere jettegryter i berget langs elveløpet. Reinforsen, Rana, Nordland.
Ei jettegryte er en glattskurt, skål- til sylinderformet fordypning i en fjelloverflate. Jettegryter finnes i alle størrelser fra noen få centimeter til flere meter dype og brede. Dybden er oftest større enn bredden. Dannelse av jettegryter forutsetter at løsmasser fanges i en sprekk eller liten forsenkning i fast fjell over lengre tid og settes i en roterende bevegelse. Over tid vil det eroderes stadig dypere. På grunn av vannstrømmene og at det samles grus og stein på bunnen av grytene, er denne erosjonen mer effektiv nedover mot dypet enn utover mot sidene. Resultatet blir derfor ofte en sylinderformet landform som er dypere enn den er bred. Prosessen forsterkes når jettegryter dannes under breen fordi smeltevann står under stort trykk og har et høyt innhold av sedimenter. Jettegryter forekommer sjeldent alene, det er ofte flere jettegryter i samme område. Jettegrytekammer består av flere sammenlinkede jettegryter. Dybden på jettegryter er ofte vanskelig å finne fordi det er vanlig at de er helt eller delvis fylt av vann eller løsmasser. Innvendig kan de ha kjeleform, med smalere diameter i åpning enn inni, de kan ha fremstikkende partier i vegg pga. innvendig turbulent strømning. Bunnen kan være skålformet, lavest i midten eller ha en oppstikkende knaus i midten der hvor erosjonen har vært størst nede langs veggen. Jettegrytene kan også ha et løp som ikke er i lodd men skrår ut mot en side. Jettegryter som er snudd opp ned er kjent fra grottetaket i Setergrotta i Rana. Jettegryter finnes i de fleste bergarter.
Jettegryter finnes over hele landet. Aktive jettegryter finner en oftest i elver ved fosser og langs fossestryk og langs kysten hvor gjentatte bølger setter løsmasser i en sirkelformet bevegelse over berget. Det finnes også mange forlatte jettegryter fra siste istid uten klar kobling til dagens dreneringsveier. Det er derfor ikke uvanlig å finne jettegryter langs skråninger og bratte fjellflater og åsrygger.
Jettegryter kan også forveksles med FL-G02 Karstgrotte og FL-G07 Tafoni, alle danner hulformer inn i fjellet. Tafoni dannes kun på bratte vegger og under overheng og har stortsett alltid en forvitret overflate, sjeldent eller aldri glatt. Karstgrotter dannes i karbonatbergarter og er gjerne lengre enn jettegryter, tverrprofilet på grotteganger varierer mye mer.
Jettegryter er relativt godt kjent som landform, men dominerende dannelsesprosess kan i noen tilfeller være vanskelig å bedømme. Det foreligger ikke en samlet oversikt over jettegryter i Norge.
Denne enheten er uendret og tilsvarer 3ER-JE i NiN versjon 2.3
Jettegryter kan ha en dannelse som ligner på FL-H22 P-form, men skilles ut fra FL-H22 P-former er langstrakte og uregelmessige fordypninger i fjelloverflaten, ofte orientert parallelt med isens bevegelsesretning, mens jettegryter er sylinderformete fordypninger og ofte er mye dypere.
Helvete i Gausdal kommune er en gammel drenering av smeltevann som inneholder serier av store jettegryter. Eksempler på jettegryter som ligger utenfor kjente dreneringsløp er jettegrytene på Bekkelaget i Oslo, som ble beskrevet så tidlig som i 1874. Jettegrytene var fylt med materiale, men ble gravd ut og viste seg å være opptil ti meter dype. Jettegrytene i Rullestadjuvet i Etne kommune, og på Mathella I Rødøy kommune er andre eksempler på subglasiale jettegryter hvor det ikke renner elver i dag. I f.eks Reinforsen i Rana kommune er det mulig å se mange jettegryter langs den regulerte, periodevis tørrlagte fossen. Brofoshølen ved
Jettegryter varier i dannelse fra dagens elver, tidligere breelvsystemer foran og under breen under istiden og kystprosesser. Prosessen som fører til dannelse av jettegryter er aktiv i elver i dag, men de fleste større jettegryter ble i hovedsak dannet av under istiden. De kan variere i form, for eksempel kan jettegryter dannet under breen være halve, stående i bratte fjellsider, hvor ismasser har dannet resten av veggen. Marine jettegryter er gjerne vide.
Kor P S G, Shaw J, og Sharpe D R (1991). Erosion of bedrock by subglacial meltwater, Georgian Bay, Ontario: a regional view. Canadian Journal of Earth Sciences, 28: 623-642. Foslie S (1919). Brofosholen i Tunhøvd. Norges største jættegryte. Norsk Geologisk Tidsskrift 5(2): 187-210 . Brøgger W C og Reusch H H (1874). Jættegryter ved Kristiania, Fra Videnskapens Verden. København 1874.