Isfjellpløyespor

FL-H15

Hovedtype

Langstrakt, hovedsakelig V-formet fordypning eller fure i løsmasser, dannet av drivende isfjell i kontakt med havbunn eller innsjøbunn.

Et isfjellpløyespor er en langstrakt fordypning i løsmasser. Disse kan være flere kilometer lange og mange meter dype. Isfjellpløyespor dannes der flytende isfjell kommer i kontakt med hav- eller innsjøbunnen. Isfjellpløyespor kan gå i alle retninger avhengig av hvordan isfjell har drevet med vind og/eller havstrømmer. I områder der det har vært eller er en svært dominerende havstrømretning vil dette gjenspeiles i isfjellpløyesporenes retning.

Isfjellpløyespor er svært vanlig på kontinentalsokkelen. De finnes også på landjorda der det tidligere ha vært havbunn, men der er de sjeldne og svært mye mindre i dybde og utstrekning. Pløyespor finnes også i bunnen av noen tidligere bresjøer.

Kan forveksles med FL-H19 Megaskala glasiale lineasjoner, men pløyesporene er generelt mindre og mer kaotiske i form og utstrekning. Retningen på strukturen er også forskjellig fordi isfjellpløyespor i grove trekk følger havstrømretninger mens megaskala glasiale lineasjoner følger isbevegelsesretningen.

Kunnskapen om isfjellpløyespor er god, og dannelsesprosessene er godt kjent.

Denne enheten er uendret og tilsvarer 3MR-PS i NiN versjon 2.3.

Enkelte pløyespor forsvinner tidvis for så å dukke opp igjen, dette til tross for at havbunnen er tilnærmet uendret. Dette har blitt tolket til å være en påvirkning av tidevann hvor flo sjø har løftet isfjellet nok til at det ikke lenger er i kontakt med sedimentene.

Svært vanlig landform på norsk kontinentalsokkel. Isfjellpløyespor på sokkelen utenfor Bømlo viser en transport som fulgte kyststrømmen fra sør til nord. Selv om retningen lokalt kan være kaotisk, er det en overordnet retning som følger retningen på denne kyststrømmen. Et eksempel på isfjellpløyespor på land finnes rett øst for Gardermoen (Ullensaker, Akershus). Disse ble dannet av isfjell som drev med flommen i forbindelse med tappingen av Nedre Glomsjø helt mot slutten av siste istid.

Hovedsakelig danner isfjell ett enkelt spor, men enkelte større isfjell kan danne to eller flere pløyespor hvor forskjellige deler eller kjøler av isfjellet er i kontakt med havbunnen. På engelsk betegnes dette multi-keel, altså flerkjøl isfjellpløyespor. Ikke alle isfjellpløyespor er V-formet, men har tilnærmet flat bunn.

Longva O, og Thoresen M K (1991). Iceberg scours, iceberg gravity craters and current erosion marks from a gigantic Preboreal flood in southeastern Norway. Boreas, 20: 47-62. Ottesen D, og Dowdeswell J A (2009). An inter–ice-stream glaciated margin: Submarine landforms and a geomorphic model based on marine-geophysical data from Svalbard. Geological Society of America Bulletin 121: 1647-1665. Ottesen D, Batchelor C L, Bjarnadóttir L R, Wiberg D H, og Dowdeswell J A (2022). Glacial landforms reveal dynamic ice-sheet behaviour along the mid-Norwegian margin during the last glacial-deglacial cycle. Quaternary Science Reviews 285: 107462.