U-dal som munner ut i en større, vesentlig dypere nedskåret dal.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Hengende daler som munner ut ved Vangsmjøsa. Vang i Valdres, Oppland.
-
Mikis van Boeckel CC BY-SA 4.0Hengende dal. Tyssevatnet, Sunnmøre.
-
Mikis van Boeckel CC BY-SA 4.0Hengende daler som ligger høyt over dagens dalbunn i Norangsdalen. Norangsdalen, Sunnmøre.
En hengende dal er en U-dal som munner ut i en større, vesentlig dypere nedskåret dal og som er skilt fra denne med en skarp terrengovergang. Hengende daler dannes på grunn av variasjon i graden av glasial erosjon. Større dalfører blir over tid gjenstand for dypere og kraftigere erosjon enn mindre, tilstøtende og grunnere daler. Gjennom kvartærtida har dette resultert i store høydeforskjeller mellom ulike dalfører og store høydesprang der mindre U-daler munner ut i større dalfører. Høydeforskjellen mellom dalbunnen i sidedalen og dalbunnen i hoveddalen gir seg oftest utslag i en brå endring i elveløpsegenskaper med et markert knekkpunkt i elveløpets lengdeprofil der den hengende dalen møter hoveddalen. Mens et elveløp i en U-formet dal oftest flyter relativt rolig, er elveløpet i hoveddalsiden nedenfor utløpet av en hengende dal brattere og elven går der i stryk, fossestryk eller foss og det utvikles ofte et såkalt tilpasnings-gjel. Samme fenomen ses også i fjordsystemener der havbunnen faller brått fra sidefjorder der de møter hovedfjorden.
Hengende daler forekommer spredt i alle deler av Norge der landskapet er sterkt preget av glasial erosjon. Særlig vanlige er de i områder med høyt relieff i fjellrike områder langs norskekysten, samt i fjellområder ellers.
En hengende dal kan ligne en FL-H01 Botn som munner ut i stor dal. Overgangen mot en FL-H01 Botn er glidende, men skilles basert på lengde-til-bredde forholdet av fordypingen.
Formen, dannelsen og utbredelsen av hengende daler er relativ godt kjent. Erosjonsrater og alderen på ulike hengende daler er imidlertid ikke kjent.
Denne enheten er uendret og tilsvarer 3EB-HD i NiN versjon 2.3.
Hengende daler er svært vanlige over hele landet. Et fint eksempel er Sanddalen nord for Vangsmjøse i Vang i Oppland. Sanddalen har en veldig tydelig U-profil som munner ut i flere hundre meters høyde over Vangsmjøsi. Høydeforskjellen mellom dalene er svært tydelig og elva Leineåne har gravd ut et tilpasningsgjel ned mot Vangsmjøse. En hengende dal kan også munne ut i en dal der de to dalsegmentene er skilt av en stupbratt kant som ofte betegnes som en dalende. Et godt eksempel på dette er i Heimredalen på Vestvågøy i Lofoten.