Kileformet løsmasseavsetning dannet ved grunningslinjen av en isbre, det vil si der breen slipper havbunnen.
-
Grunningsoneklie (GZW) mellom to fjellknauser ved munningen av Velfjorden (fra Høgaas mfl. (2016) Deglacial patterns and ice-sheet dynamics in the fjords of southern Nordland, Norway). Velfjorden, Nordland.
En grunningssonekile er en kileformet avsetning av løsmasser på havbunnen. Avsetningens plassering viser grunningssonen, dvs. der breen eller isstrømmen slipper havbunnen under vann . Sedimentlagene består av mer eller mindre horisontale lagpakker på støtsiden til isbreen og som svakt hellende lag på lesiden. Grunningssonekiler dannes ved korte fremstøt eller stillstand av grunningslinjen til en isbre eller isstrøm. På støtsiden består grunningssonekilen av morenemateriale som er transportert til grunningssonen i eller under bresålen. Her er megaskala glasiale lineasjoner ofte synlige på overflaten. De svakt hellende lagene på lesiden er avsatt av gjentatte løsmassestrømmer, debrisstrømmer, som oppstår når store mengder vannmettede sedimenter skyves eller spyles ut ved grunningslinjen.
Grunningssonekiler er vanlige i marine daler på nedisete og/eller tidligere nedisete kontinentalsokler. Det finnes mange eksempler på norsk sokkel, f.eks. i Kveithola og Vestfjorden.
Grunningssonekile kan til tider forveksles med FL-H23 Randmorene.
Kunnskapen rundt dannelsen av grunningssonekiler på norsk kontinentalsokkel er god.
Denne enheten er ikke inkludert i NiN versjon 2.3
Kveithola er ei relativt lita glasial renne (ca. 100 km langt, 20 km bredt, 400 m dyp) nordvest for Bjørnøya som huset en isstrøm ved slutten av siste istid. Fem grunningssonekiler er kartlagt i Kveithola. Et eksempel på grunningssonekile i en fjord ligger i Velfjorden. Kilen ble avsatt i le av en fjellterskel i bunnen av fjorden som følge av et framstøt av innlandsisen i yngre dryas for ca. 12000 år siden.
Størrelsen varierer både i lengde og bredde. De kan være flere titalls kilometer. Hyppigheten varierer ofte, for eksempel er det kun en tydelig grunningssonekile i Kongsfjordrenna ved Svalbard, mens det i Kveithola i Barentshavet er 5 og i på Sklinnadjupet utenfor Trøndelag, mer enn 10 etter hverandre.
Domack E W og Powell R (2018). Modern Glaciomarine Environments and Sediments. In: Past Glacial Environments: 181-272. Batchelor C L og Dowdeswell J A (2015). Ice-sheet grounding-zone wedges (GZWs) on high-latitude continental margins. Marine Geology 363: 65-92. Bjarnadóttir L R, Rüther DC, Winsborrow M C M og Andreassen, K (2013). Grounding-line dynamics during the last deglaciation of Kveithola, W Barents Sea, as revealed by seabed geomorphology and shallow seismic stratigraphy. Boreas 42: 84-107. https://doi.org/10.1111/j.1502-3885.2012.00273.x Ottesen D, Batchelor C L, Bjarnadóttir L R, Wiberg D H, og Dowdeswel, J A (2022). Glacial landforms reveal dynamic ice-sheet behaviour along the mid-Norwegian margin during the last glacial-deglacial cycle. Quaternary Science Reviews 285: 107462.