Forsenkning med haug- og ryggformet terreng som dannes når isbreen drar med seg og senere legger igjen store løsmasseavsetninger.
-
Steinbitryggen og Sopphola på Tromsøflaket nord for Sørøya er et eksempel på en glasitektonisk rygg og grop. Dybdedata fra Mareano/Kartverket.
Glasitektonikk er strukturell deformasjon av stein eller sediment som en direkte følge av brebevegelse eller trykk. Grop- og haugpar er et resultat av glasitektonikk der delvis frosne sedimenter skyves opp og blir dratt med i isbevegelsesretningen, danner en haug og etterlater en fordypning eller grop på baksiden. Gropen er ikke alltid synlig, da den kan ha blitt fylt med yngre sedimenter. Oppstrøms i gropen, det vil si erosjonsarret, kan det opptre en brattkant. En slik glasitektonisk skrent kan være utformet i berggrunn eller i løsmasser. Haugen kan 1- være buet eller halvmåneformet, med spissene vendt opp mot isbevegelsesretningen; 2- ha en overflate preget av tverrgående sub-parallelle rygger og forsenkninger; eller 3- ha et asymmetrisk tverrsnitt der lesiden er den bratteste.
Glasitektoniske grop og haug er kjent spredt over hele den norske kontinentalsokkelen. De er imidlertid ikke vanlige i noen stor konsentrasjon og er ikke veldig tallrike .
Kan forveksles med FL-N02 Gasshydrateksplosjonskrater eller FL-N03 Gasshydratpingo, men disse er typisk mindre og ofte ikke like vel definert som en grop og haug form.
Flere eksempler på glasitektonisk grop og haug er kjent og beskrevet i litteraturen, men landformen er ikke systematisk kartlagt
Denne enheten er ikke inkludert i NiN versjon 2.3
Glasitektoniske grop-haug-par blir dannet under breen og kan brukes som indikator for brebevegelse under isbreerdekker siden haugen alltid dannes nedstrøms av gropen. Gropene kan fungere som sedimentfeller og kan derfor gjøre det mulig å etablere minimumsalder for isavsmeltingen av området.
Det finnes en rekke eksempler på norsk sokkel, for eksempel Steinbitryggen på Tromsøflaket og Hesteskoen på Trænabanken, som er gode eksempler på buete eller halvmåneformete grop- og haugpar .
Både størrelse og utforming av grop og haug varierer. Det er mest variasjon i ryggene, for eksempel utforminger med nær identisk form med gropen, svakt krummet eller en spiss rygg drattmed strømretningen.
Bluemle J P, og Clayton L E E (1984). Large?scale glacial thrusting and related processes in North Dakota. Boreas 13: 279-299. Ottesen D, Batchelor C L, Bjarnadóttir L R, Wiberg D H, og Dowdeswell J A (2022). Glacial landforms reveal dynamic ice-sheet behaviour along the mid-Norwegian margin during the last glacial-deglacial cycle. Quaternary Science Reviews 285, 107462.