Smal, lav og strømlinjeformet rygg, formet i løsmasser av brebevegelse og orientert parallelt med isbevegelsesretningen.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Nyutsmeltet liten flute, Storbreen. Lom, Oppland.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Felt av svake flute foran Storbreen. Formene er ganske lave og kan være vanskelig å se under noen lysforhold, men danner klare retningslinjer i landskapet. Lom, Oppland.
-
Statens kartverk CC BY-SA 4.0Fluter foran Blåbrean dannet under tilbaketrekning av breen etter 1930. Jotunheimen, Oppland. Kilde: Norge i Bilder.
-
Skjematisk inndeling av strømlinjeformete landformer, basert på lengde-til-bredde variasjon i forhold til høyde (forenklet fra Hart mfl. (2018). Erosional and depositional subglacial streamlining processes at Skálafellsjökull, Iceland: an analogue for a new bedform continuum model, GFF, 140:2, 153-169, DOI:10.1080/11035897.2018.1477830). MSGL = MegaSkala Glasiale Lineasjoner,
En flute er en langstrakt, strømlinjeformet rygg i løsmasser som er orientert parallelt med breens bevegelsesretning. Fluter kjennetegnes av lav høyde og liten bredde i forhold til lengden. Dannelsen av en flute kan starte ved en stein eller blokk, og landformen strekker seg lineært ut fra denne. Mange fluter består også kun av løsmasser og er uavhengig av en startblokk. Fluter opptrer som regel som mange parallelle rygger innenfor et område. En flute dannes under breen ved at vannmettet morene presses inn i hulrom. Slike hulrom oppstår ofte på lesiden av steiner eller blokker eller i forbindelse med ulike terreng og temperaturforhold under breen. Fluter eroderes raskt av vind og vær og er derfor først og fremst forbundet med områder rett utenfor dagens breer eller på kontinentalsokkelen. Ved hjelp av detaljerte høydemodeller fra LiDAR ser vi imidlertid at fluter som ble formet under siste istid finnes som en vanlig landform i moredekker over store deler av landet.
Fluter fra istiden finnes over hele landet og er vanlig i de fleste morenedekker. Den lave høyden i forhold til utstrekning, samt vegetasjonsdekke gjør at det som regel trengs detaljerte høydemodeller for å se dem. Fra bakkenivå er det som regel vanskelig å oppdage dette mønsteret i morenen. Foran dagens breer finnes det imidlertid ofte lett synlige, helt nye fluter i uvegetert morenedekke der breen har trukket seg tilbake.
Flute kan forveksles med andre langstrakte, strømlinjeformete rygger i morenemateriale, som FL-H05 Drumlin og FL-H19 Megaskala glasiale lineasjoner, men skilles fra disse ved å se på forholdet mellom lengde og bredde, og høyden på landformen. Med økende høyde i forhold til lengde og bredde, går fluter gradvis over i FL-H19 Megaskala glasiale lineasjoner. FL-H05 Drumliner er vesentlig større landformer enn fluter, sistnevnte er diffuse og ofte vanskelige å oppdage, mens drumlinene rager tydelig i terrenget selv i skogkledde områder.
Forståelsen og forekomsten av fluter er godt etablert. Med dagens bruk av detaljerte høydemodeller har det blitt enklere å kartlegge fluter, både på land og på havbunnen.
I NiN 2.3 inngår flute i landformen 3AB-DR Drumlin og radiære morenerygger
Særlig gode eksempler på fluter finnes foran mange av dagens isbreer, særlig botn- og dalbreer, for eksempel foran Storbrean i Jotunheimen og Rottenvikbreen i Lyngen. Slike ferske fluter er som regel godt synlige også i vanlige flyfoto.
Benn D I (1994). Fluted moraine formation and till genesis below a temperate valley glacier: Slettmarkbreen, Jotunheimen, southern Norway. Sedimentology 41: 279-292.