Skarp fjellrygg med botner eller dalfører på hver side, formet av glasial erosjon.
-
Mikis van Boeckel CC BY-SA 4.0Egg mellom Store Blåmannen og Hollendaren. Kvaløya, Troms.
En egg er en smal fjellrygg med to bratte sider som dannes ved glasial erosjon, ofte ved lokalglasiasjon, fra to ulike retninger, inn i et fjellmassiv. Egger er en viktig landform i IÅ-53 og 53 Tindelandskap som også kan kalles alpine landskap.
Egger er vanlige landformer i alpine fjellandskap, og forekommer i alle deler av landet med alpine landskapstyper, ofte sammen med FL-H01 botner og FL-H27 Tinder. Områder med tallrike velutviklete botner er særlig knyttet til de høyeste fjellstrøkene i landet og til fjell ut mot kysten i vest fra Sunnmøre til Vest-Finnmark.
En egg kan forveksles med en FL-H27 Tind, men skilles fordi en FL-H27 Tind er formet av glasial erosjon fra minst tre sider og står dermed opp som en distinkt fjelltopp, mens eggen er formet av tosidig erosjon og danner en rygg i landskapet. Det er en glidende overgang mellom disse to landformene. Det kan forekomme egger på FL-I04 Kystrestfjell. Egger ligger gjerne i tilknytting til FL-H01 Botn eller skarpe og dype U-daler. FL-I04 Kystrestfjell må omkranses av, eller ligge i direkte tilknytning til FL-I08 Strandflate.
Egger er vanlige og godt kjent. Egger blir ikke systematisk kartlagt, men utbredelsesområdene er allikevel relativt godt kjent.
Ordet -eggen i stedsnavn er gjerne brukt om mange fjellformasjoner som ikke nødvendigvis faller inn under den geomorfologiske definisjonen.
Gode eksempler finnes i Lofoten og ytre strøk av Troms, for eksempel på Kvaløya. Sammen med botner, U-daler og tinder er de sentrale elementer i et tindelandskap som også kan kalles alpint fjellandskap. Slikt landskap finnes også godt utviklet i for eksempel Jotunheimen, Rondane og i Møre og Romsdal. Flere steder har navn etter landskapstypen, for eksempel Sunnmørsalpene og Lyngsalpene.