Langstrakt, strømlinjeformet morenerygg som er dannet under en bre. Ryggen er asymmetrisk, med en hale som smalner gradvis i isbevegelsesretningen.
-
Statens kartverk CC BY-SA 4.0Skyggerelieffbildet viser de to største drumlinene i Fokstumyrene på Dovre. Den nederste ligger helt inn til jernbanesporet og har et lite grustak i den butte enden. Man kan også se små smeltevannspor og en avsetning av grus, en liten esker som ligger oppe på den den samme drumlinen og smeltevann-spor/mini-eskere langs ryggen av den midtre drumlinen. Kilde: hoydedata.no
-
Statens kartverk CC BY-SA 4.0Skyggerelieff-kart til venstre er laget med LiDAR-høydedata og viser strømlinjeformete rygger orientert mot nord/nordvest. Legg merke til at drumlinene i nordvest er kuttet av smeltevannskanaler, noe som sannsynligvis skjedde under isavsmeltingen. Flyfotoet til høyre viser samme område. Ved Iešjávri på Finnmarksvidda. LiDAR data og ortofoto kommer fra Statens kartverk, Geovekst og kommunene.
-
Skjematisk inndeling av strømlinjeformete landformer, basert på lengde-til-bredde variasjon i forhold til høyde (forenklet fra Hart mfl. (2018). Erosional and depositional subglacial streamlining processes at Skálafellsjökull, Iceland: an analogue for a new bedform continuum model, GFF, 140:2, 153-169, DOI:10.1080/11035897.2018.1477830). MSGL = MegaSkala Glasiale Lineasjoner.
Drumliner varierer i størrelse fra titalls til flere hundretalls meter, og høyden fra noen meter til flere titalls meter. Drumliner i Norge ble i all hovedsak dannet under innlandsisen gjennom siste istid. De oppfattes derfor som en inaktiv landform. Drumliner er langstrakte og orientert med isbevegelsesretningen. De har en relativt jevn overflate og er asymmetriske, med en bredere del som smalner gradvis til en hale. Den bredere delen representerer støtsiden under landformdannelsen, det vil si at den vender mot isbevegelsesretningen. Drumliner forekommer gjerne i grupper av ulike størrelser, men finnes også enkeltvis. Drumliner består som regel av hardt pakket morenemateriale, men de kan også inneholde mer sorterte masser og kan ha en kjerne av fast fjell. Drumlinene er godt definerte landformer og viser retningen på isbevegelse i området. I myrterreng blir drumlinene særlig tydelige.
Drumliner forekommer over hele Norge, særlig i områder med tykke morenedekker, samt i marine og limniske miljøer. Drumliner forekommer normalt i relativt flatt terreng og kan opptre både enkeltvis og i grupper eller svermer.
De kan også forveksles med andre langstrakte, strømlinjeformete rygger i morenemateriale, som FL-H07 Flute og FL-H19 Megaskala glasiale lineasjon, men skilles fra disse ved å se på forholdet mellom lengde og bredde, og høyden på landformen. Med økende forhold mellom lengde og bredde, går drumliner gradvis over i FL-H07 Flute og FL-H19 Megaskala glasiale lineasjon. FL-H19 Knaus og hale skiller seg fra drumlin, ved at en fjellknaus da alltid ligger ved enden av den langstrakte ryggen.
Drumliner har lenge vært kjent og forståelsen og forekomsten av dem er godt etablert selv om dannelsesmåten har vært og er under diskusjon. Med dagens bruk av detaljerte høydemodeller har det blitt enklere å kartlegge drumliner, både på land og på havbunnen.
I NiN 2.3 inngår drumlin i landformen 3AB-DR Drumlin og radiære morenerygger
Ordet drumlin er avledet fra det Gæliske ordet druim, som betyr avrundet ås eller haug. Beskrivelser av drumliner i Irland går tilbake til 1933.
Drumliner forekommer over hele Norge, med flotte eksempler f.eks. ved Iešjávri på Finnmarksvidda og på Fokstugumyrin på Dovrefjell. De finnes også ved kysten, f.eks. på Lista og Jæren, samt på norsk kontinentalsokkel.
Felles for drumliner er at de er avlange rygger orientert med isbevegelsesretningen. Form og størrelse varierer ganske mye innenfor dette, men de har som regel et lengde-til-breddeforhold mellom 2:1 og 7:1. Noen drumliner kan ha en kjerne av fast fjell, mens andre består kun av løsmasser. Det kreves imidlertid omfattende graving eller geofysiske undersøkelser for å avdekke dette. Drumliner kan være tydelige landformer i åpent fjellterreng og i myrområder, der de gjerne utgjør en kontrast av godt drenert fastmark i myra. I skog kan det være vanskeligere å identifisere drumliner uten å bruke LiDAR-høydedata.
Jónsson S A, Schomacker A, Benediktsson Í Ö, Ingólfsson Ó, og Johnson M D (2014). The drumlin field and the geomorphology of the Múlajökull surge-type glacier, central Iceland. Geomorphology 207: 213-220. Hart J K, Clayton A I, Martinez K og Robson B A (2018). Erosional and depositional subglacial streamlining processes at Skálafellsjökull, Iceland: an analogue for a new bedform continuum model, GFF, 140: 153-169. DOI:10.1080/11035897.2018.1477830