Trang dal eller kløft som avgrenses av sprekkeskrenter på begge sider.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Ofte er sprekkene erodert ut til lange rette daler og sund slik som her ved Skjelsbusundet. Hvaler, Østfold.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Skams klove er en smal og dyp sprekk på Kjøkøy i Hvaler. Sprekken er dannet ved at en svakere gangbergart som har trengt inn i den omkringliggende harde granitten er blitt erodert bort. Kjøkøy, Hvaler, Østfold.
-
Statens kartverk CC BY-SA 4.0Terreng med kryssende sprekkedaler. Sokndal, Rogaland.
-
Tom Heldal CC BY-SA 4.0Kinnaklova på øya Kinn er en sprekkekløft. Kinn, Vestland.
-
Tom Heldal CC BY-SA 4.0Sprekkekløfter rundt Preikestolen ved Lysfjorden, Rogaland.
Sprekkedaler er en langstrakte forsenkninger i landskapet som følger sprekkesoner i berggrunnen. Sprekkekløfter er smale sprekkedaler. Forsenkninger blir dannet når tett oppsprukket berg langs sprekkesoner blir erodert vekk av fysiske og kjemiske prosesser. Der det finnes bratte eller vertikale sprekker langs sprekkesoner, vil materialet i sonen kunne graves ut slik at det dannes trange daler eller kløfter med bratte sider. Det kan også dannes grotter. Slik oppsprekking av berget skyldes indre prosesser i den øvre del av jordskorpa, med eller uten bevegelseskomponenter, det vil si forkastninger. Dalsidenes helningsvinkel og utstrekning følger sprekkeplan dannet inne i berget før erosjonen startet. Dalsidene avgrenser derfor sonen med sterkt oppsprukket berg, og dalbunnen representerer som regel en sone der erosjon og forvitring har fått ekstra grep grunnet oppsprekkingen. I områder med kryssende sett av sprekkesoner som er gravd ut, vil det dannes et rutemønster av sprekkedaler på kryss og tvers i landskapet. Sprekkedaler kan ha et repeterende mønstre på ulike romlige skalaer fra timeterskala til hundretalls kilometer
Sprekkedaler er et markert trekk i deler av Norge, særlig Sørvestlandet, Sørlandet og Østlandet. Men landformen finnes i hele landet. I noen sammenhenger trekkes landformen fram som et karakteristisk trekk for det som kalles et etselandskap, det vil si landskap der dypforvitring av slike svakhetssoner i berget dominerer over glasiale erosjonsformer. Det kan tyde på forvitringsprosesser som har eldre opprinnelse enn istidene. Sprekkedaler er også vanlig på havbunnen langs den Midtatlantiske rygg.
Smale sprekkedaler kan forveksles med FL-A03 Gjel. I noen tilfeller kan flere betegnelser synes like relevant. Hvis en elv eroderer et oppsprukket parti av berg vil resultatet kunne bli en landform som både er sprekkedal og bekkekløft. Sprekkedal betinger imidlertid at forsenkningen følger indre svakhetssoner i berget og at dalsidenes karakter bekrefter det.
Vi kjenner godt til landformen og prosessene bak den, men den har ikke vært gjenstand for systematisk kartlegging.
Sprekkedaler kan være karakteristiske trekk i landskapet som det er knyttet stor lokal oppmerksomhet til, f.eks., som lokal attraksjon. Det finnes derfor dialektord for sprekkedal flere steder i landet der denne landformen er vanlig, f.eks. i Vestfold, glove, og Østfold klove.
Eksempler på trange, tydelige eksempler på sprekkedaler er Kvams Klove på Hvaler nær Fredrikstad i Østfold, Mørkgonga på Krokskogen på Ringerike i Buskerud og Kinnaklova på Kinn i Kinn kommune. Mange steder i landet, for eksempel i Rogaland og Agder er kryssende sprekkedaler et dominerende trekk i terrenget.
Landformen varierer fra ganske smale sprekkekløfter til lange og vide sprekkedaler som er utjevnet av glasial erosjon.