Skrent eller stup langs en forkastning som definerer et trinn mellom høyereliggende og lavereliggende terreng.
-
Statens kartverk CC BY-SA 4.0Stuoragurraforkastningen på Finnmarksvidda strekker seg over en lengde på 80 km og er opp til 7 meter høy. Masi, Finnmark.
Forkastningstrinn dannes når forkastninger fører til at det dannes et trinn mellom høyereliggende og lavereliggende terreng. I områder med strekning av jordskorpa dannes det normalforkastninger, og en del av terrenget synker ned i forhold det øvrige terrenget. I områder der det er jordskorpa presses sammen ved at en bergartsmasse dyttes oppå en annen dannes reversforkastninger. Forkastningstrinnet blir i begge tilfeller kanten eller skråningen langs forkastningen definert av nivåforskjellen på terrenget på hver side. Forkastningstrinn kan opptre enkeltvis eller i serier. Forkastningstrinn er som landform sterkt knyttet til aktive systemer. Når aktiviteten slutter, blir landformen raskt forandret gjennom forvitring og erosjon til andre landformer. I noen tilfeller kan landformen likevel være gjenkjennbar og fremstå intakt, selv om forkastningsaktiviteten for lengst er over. Alternativt kan forvitring og erosjon føre til fossile forkastningstrinn beholder en nær opprinnelig form. I slike tilfeller kan dokumentasjon av mekanismene bak dannelse av forkastningstrinn forsvare bruk av forkastningstrinn som beskrivelse av landformen.
Utbredelse på fastlandet er sjelden eller ikke kartlagt. Det samme gjelder Svalbard og Jan Mayen. Langs Midthavsryggen er forkastningstrinn en vanlig landform.
Forkastningstrinn skiller seg fra FL-E02 Forkastningsrygg ved at øvre landskapsdel fremstår mer som platå enn rygg. I dyphavet kan det forekomme grensetilfeller. Forkastningsblokker mellom en serie av normalforkastninger vil ofte rotere, slik at opprinnelig horisontal overflate blir skråttstilt. I slike tilfeller fremstår forkastningskanten som en egg. Da skal FL-E02 Forkastningsrygg benyttes.
Vi kjenner ganske godt til denne landformen på havbunnen og på land, men kartlegging og forståelse er fremdeles umoden.
Denne enheten er ikke inkludert i NiN versjon 2.3.
Stuorragurra-forkastningen er så langt det best kjente, aktive forkastningstrinnet på det norske fastlandet. Det er en aktiv sone med reversforkastninger på Finnmarksvidda. Sonen er 80 kilometer lang og rundt 7 meter høy. I dyphavet er forkastningstrinn vanlige, gjerne som serier som danner halvgrabener.
Foreløpig er denne landformen såpass lite kartlagt at det er vanskelig å beskrive variasjon.
Pedersen, R B, Olsen, B R, Barreyre, T, Bjerga, A, Denny, A, Eilertsen, M H, Fer, I, Haflidason, H, Hestetun. J T, Jørgensen, S, Ribeiro, P A, Steen, I H , Stubseid, H, Tandberg, A H S og Thorseth, I (2021) Fagutredning mineralressurser i Norskehavet - Landskapstrekk, naturtyper og bentiske økosystemer, Senter for Dyphavsforskning, Universitetet i Bergen: 71s https://oceanrep.geomar.de/id/eprint/57682/1/vedlegg-3.-senter-for-dypha... Olsen, L, Olesen, O, Høgaas, F, Poliakova, A, Rueslåtten, H, Schönenberger, J, van der Lelij, R, Tassis, G og Bjørlykke, A, (2022) Trenching and 14C dating of the Stuoragurra fault complex in Finnmark, Northern Norway–with some accompanying data included. NGU-rapport 2022.010: 67s. https://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/2022/2022_010.pdf