Rygg av relativt grovt materiale avsatt langs elve- eller bekkeløp.
Elvevoller er rygger som følger kanten av elve- eller bekkeløp. Ryggene består av grovere materiale enn omgivelsene, fortrinnsvis bestående av sand eller grus. Elvevoller dannes i flomperioder ved at elva avsetter det groveste materialet den transporterer langs elvebredden.
Elvevoller er vanlige og forekommer langs elver og bekker over hele landet, ofte som del av en FL-D08 Elveslette.
Elvevoller kan forveksles med flomskredrygger langs flomskredløp som er en del av FL-L01 flomskredformer. Elvevoller langs elveløp er relativt små og lave og er hovedsakelig bygget opp av sand- og gruskorn, mens skredrygger langs jord- og flomskredløp er markerte, ofte bratte rygger bygget opp av generelt grovt materiale som kan være opptil flere kubikkmeter store blokker og som ble lagt igjen da skredet gikk. Rygger lagt opp av flomskred, som er særlig vanlig på flomskredvifter, dannes som regel i en skredhendelse. Det samme gjelder skredrygger langs jordskredløp. Elvevoller bygges gjerne opp over tid gjennom gjentatte flomhendelser. Elvevoller dannes av vannstrøm under flom og ikke skredprosesser.
Elvevoller er godt kjent og velbeskrevet i litteraturen. Utbredelsesområder er også godt kjent.
I NiN 2.3 inngår elvevoll i landformen 3AR-LV Levé.
Elvevoller kan være aktive, dvs. finnes langs dagens elver, men de kan også være inaktive og forekomme langs forlatte elveløp.