Vifteformet elveavsetning nedenfor et knekkpunkt i en elvs lengdeprofil
-
Frederik Høgaas CC BY-SA 4.0Elvevifte. Kvam, Oppland.
En elvevifte er en vifteformet avsetning bygd opp av sedimenter som ble transportert og avsatt fra rennende vann. Viftens helning og form varierer, avhengig av elvens vannføring, sedimenttransport (tilgang på sedimenter) og topografi. Elvevifter dannes nedenfor overgangen fra et bratt til et slakere parti i et elveløp. Når elva raskt mister energi, reduseres transportevnen betydelig og avsetning finner sted. Da vil det oftest finne sted en sortering av det elvetransporterte materialet, der grovere materiale blir avsatt først. Etter hvert som det sedimenterte materialet bygger seg opp, vil elva finne nye løp innenfor en avgrenset sektor. Resultatet blir en vifteformet elveavsetning, ei elvevifte. En del elvevifter er større enn dagens elv skulle tilsi, fordi de hovedsakelig ble dannet ved slutten av siste istid, med mye større vannføring i elven. Ulike skredprosesser som grove vannførende massastrømmer kan også medvirke utformingen av slike store elvevifter.
Elvevifter er vanlige der en mindre og brattere dal munner ut i et større dalføre, noe som forekommer over hele Norge. Særdeles store og velutviklete elvevifter kan sees langs de fleste dalfører på Svalbard, der materialtransporten ofte er stor og det er lite vegetasjonsdekke som kamuflerer landformene.
Elvevifter kan forveksles med FL-L01 Flomskredvifter, men skilles der elveprosesser dominerer i avsetningen av viften selv om materialtilførselen i elva kan være sterkt påvirket av skredprosesser. Overflatehellingen av elvevifter er slakere, og overflaten er gjerne preget av forgreinete elveløp. En FL-L01 Flomskredvifte er brattere og overflaten domineres av flomskredløp.
Elvevifter er godt kjent og velbeskrevet i litteraturen. Utbredelsesområder er også godt dokumentert.
Denne enheten er uendret og tilsvarer 3AR-EV Elvevifte i NiN versjon 2.3
To velutviklete eksempler på elvevifter fra Troms er fra Kåfjord, der Kjerringdalen munner ut i Manndalen og fra Tromsdalen i Tromsø, der Tverrelva møter Tromsdalselva. Tettstedet Kvam i Nord-Fron, Innlandet, er bygd på ei elvevifte. Både i 2011 og 2013 ble stedet utsatt for store ødeleggelser når Veikleåa/Storåa gikk langt over sine bredder. Et spesielt eksempel på elvevifte finnes akkurat på hovedvannskillet mellom øst og vest i Sør-Norge, der elva Svone i Lesja kommune, Innlandet, renner ut i et større dalføre. Vannet fra elva renner videre fra vifta både nordover mot Drivdalen og sørover mot Gudbrandsdalen.
Aktive elvevifter tilknyttet elver med stor materialtransport kan være mer eller mindre vegetasjonsfrie, på grunn av stadig skiftende elveløp. Vanligvis utgjør det aktive området kun deler av hele elveviften, mens inaktive deler har tørrlagte elvekanaler og over tid vil et vegetasjonsdekke etableres. Variasjon i kornstørrelsen kan påvirke utformingen til elvevifter. Tilførsel av grovt materiale ofte danner vifter med brattere overflatehellinger enn elvevifter i mer finkornet løsmasser. Elvevifter tilknyttet breelver vil være preget av større variasjon i vannføring og materialtransport, og dermed mer aktive prosesser og dynamikk. Elvevifter tilknyttet breelver inneholder ofte grovere materiale med større variasjon i kornfordelingen enn elvevifter tilknyttet elver.