Dal med V-formet tverrprofil, dannet ved elveerosjon erosjon i fast fjell.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Mistras nedre løp før utløpet i Rena-elva. V-dalstrekningen her er typisk og fungerer som en tilpassingsdal mellom Rendalens og det høyereliggende landskapet der Mistra kommer fra. Mistra, Hedmark.
V-daler har V-formet tverrsnittprofil og er resultatet av elver eller breelvers erosjon i fast fjell over lange tidsrom. V-daler har ofte bratt lengdeprofil, bratte dalsider og trang dalbunn. De varierer i størrelse fra små bekkedaler til store dalfører. V-dalenes utvikling og form er resultat av både storskala topografi, berggrunnens egenskaper, elvas masseføring og den fluviale erosjonskraften. Korte strekninger med V-profil i lengre dalfører der U-dalsprofil dominerer, som gir en markert innsnevring av dalen som kalles dalklype.
V-daler finnes over det meste av Norge. Forekomsten kan knyttes til en rekke faktorer, der berggrunnens beskaffenhet er de viktigste.
V-daler skilles fra FL-A03 Gjel ved at de er mer åpne, med skrånende dalsider. V-daler skilles fra FL-H29 U-daler på grunnlag av ulik tverrprofil, men kombinasjoner i samme dalføre kan forekomme.
V-daler er godt kjent og velbeskrevet i litteraturen. Utbredelsesområder er også godt kjent.
Denne enheten er uendret og tilsvarer 3ER-VD V-dal i NiN versjon 2.3
Mange bratte og små daler som leder ned til store FL-H29 U-daler er typiske V-daler. Eksempler på dette er Mistras nedre dalføre før den løper ut i Renaelven ved Åkrestrømmen i Rendalen kommune, Hedmark. V-dalstrekningen her er typisk og fungerer som en tilpassingsdal mellom Rendalens og det høyereliggende landskapet der Mistra kommer fra.