Skarpt avgrenset skråning mellom elveløp og stabile løsmasser, dannet ved fluvial erosjon.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Langs Folla i Folldal har elva har erodert i tykke, sanddominerte breelvavsetninger og dannet elveskrenter som er opptil 50 m høye. Her meandrerer elva ikke i særlig grad. Elveskrenten er et resultat av langvarig erosjon i brelvmaterialet som opprinnelig dekket hele dalbunnen.
En elveskrent er en velavgrenset skråning i en løsmasseavsetning, mellom et elveløp og stabile løsmasser, dannet ved elvas erosjon i løsmassene. Elveskrenter forekommer først og fremst langs yttersvinger i meandrerende elveløp, men kan også forekomme langs svakere buktende elveløp. Elveskrenter er typisk fra en halv til et par meter høye, men kan lokalt bli mye høyere. Landformenheten defineres ut fra en minimumshøyde på 1 m over breddfull vannstand.
Elveskrenter er vanlige overalt i Norge, langs elver som renner i områder med løsmassedekke. Løsmassene som blir erodert kan ha forskjellig opphav, det kan for eksempel være breelv- eller bresjøavsetninger fra isavsmeltingen, hevete marine sedimenter, eller morene.
Elveskrenter er godt kjent og velbeskrevet i litteraturen. Utbredelsesområder er også godt dokumentert.
Denne enheten er ikke inkludert i NiN versjon 2.3.
Langs Folla i Folldal har elva har erodert i tykke, sanddominerte breelvavsetninger og dannet elveskrenter som er opptil 50 m høye . Her meandrerer elva ikke i særlig grad. Elveskrenten er et resultat av langvarig erosjon i brelvmaterialet som opprinnelig dekket hele dalbunnen. Mer typisk er elveskrenter som man finner for eksempel i Øvre Glomma i Sør-Trøndelag. Disse er 5-10 meter høye og ligger i ytterkant av en FL-D03 Meanderbue.