Liten, V-formet dal dannet ved erosjon av rennende vann i løst lagret, finstoff-rikt morenemateriale.
-
Statens kartverk CC BY-SA 4.0Skyggerelieff fra kartverket viser en ravine i drumlinisert morene. Strompdalen, Namsskogan, Trøndelag.
-
Statens kartverk CC BY-SA 4.0Fra Islandsmoen, Sør-Aurdal i Oppland.
Raviner kan utvikles i morenemateriale der dette er løst lagret og har en relativt høy andel finkornet materiale. Utviklingen av slike landformer kan være forsterket av skred som følger ravinen, de har da et mer komplekst opphav med en kombinasjon av prosesser. Prosessen kan også forsterkes av at underliggende masser er mer sorterte, for eksempel der et morenedekke ligger over breelvsedimenter.
Raviner i morene er vanligst i innlandsområder der det finnes relativt tykke avsetninger med løst lagret avsmeltingsmorene i relativt bratte dalsider, eventuelt i kombinasjon med breelvavsettinger under eller blandet i morenematerialet.
Raviner i morene som ligger i skrånende terreng kan forveksles med skredløp. Ofte vil skredbaner kunne følge det ravinerte terrenget slik at landformen er resultat av en kombinasjon av ulike prosesser. Raviner i morene kan også forveksles med FL-D05 Leirraviner og FL-D04 Raviner i bresjøsedimenter. Raviner i morene skilles fordi ravinene er gravd ut i morene materiale som inneholder usortert materiale med sterkt varierende kornstørrelse. Disse ravinene er som oftest brattere og ikke så forgrenet. Feltundersøkelser av løsmassene gir også grunnlag for å unngå forveksling. De ulike typene raviner er skilt ut som ulike hovedtyper, siden forskjellene i kornstørrelse medfører ulik vanndrenering og dermed utforming av de ulike ravinetypene.
Mekanismen bak dannelsen av raviner i morene er godt kjent. Det er også utbredelsesområdene, men avgrensingen mot andre typer raviner kan i noen tilfeller være vanskelige å bedømme og krever mer detaljerte undersøkelser.
I NiN 2.3 inngår landformen i 3ER-RB Ravine i bresjøsediment eller dalfylling