Meanderbue

FL-D03

Hovedtype

Buet elveløpsform som dannes når en elv i svakt hellende terreng på relativt fine løsmasser graver i yttersvinger og avsetter materiale i innersving.

Elver som renner i svakt skrånende terreng med relativt finkornete løsmasser eroderer i yttersvinger og avsetter materiale i innersvinger. Dette fører etter hvert til et slyngende elveløp der hver slyng kalles en meanderbue. Selve prosessen kalles meandrering. Meanderbuen blir stadig krappere over tid. Elven kan da til slutt bryte igjennom det smale eidet som dannes mellom to meanderbuer og ta et mer rettlinjet løp som avsnører det gamle buete elveløpet. Det gamle elveløpet er fortsatt en meanderbue. Ofte dannes det en innsjø her, et IB-I05 Kroksjø-basseng. Denne innsjøen vil etter hvert kunne gro igjen og det er vanlig å finne myrdannelser i slike forlatte meanderbuer. Meandrering er en viktig prosess ved dannelse av FL-D08 Elveslette.

Meanderebuer er vanlige i forbindelse med slake elvesletter over hele landet.

Meanderbue er godt kjent og beskrevet i litteraturen.

Denne enheten tilsvarer 3EL-ME Meander i NiN 2.3.

I aktive meanderbuer finner vi ofte FL-D07 Elveskrent i yttersvinger der elva graver og LO-AI isolert innersvingbanke i innersvingene.

Der Storelva på Ringerike i Buskerud renner ut i Tyrifjorden har elva meandrert over lang tid. Her finnes meanderbuer i mange stadier fra aktive meanderbuer i dagens elveløp til meanderbuer under avsnøring, IB-I05 Kroksjø-basseng, avsnørte meanderbuer med myr og med tørt land.

Det kan skilles mellom aktive meanderbuer der elva stadig graver i yttersvingene og legger fra seg materiale i innersvingene, og fossile eller forlatte meanderbuer som enten kan inneholde IB-I05 Kroksjø-basseng, myr eller tørt land.