Haugformet rev bygd opp av steinkoraller
-
Hola utenfor Vesterålen finnes flere koralhauger og korallrev. Forhøyningen vokser mot strømretningen fra sør. På lesiden av enkelte korallrev, dvs. like nord for forhøyningen, har strømmen gravd ut FL-M04 strømgroper (figuren er modifisert fra Bøe mfl. (2016) Cold-water coral reefs in the Hola glacial trough off Vesterålen, North Norway. Geological Society, 46. 309 – 310. https://doi.org/10.1144/M46.8
En korallhaug er en markert forhøyning i det marine landskapet, som består av levende eller døde steinkoraller og finkornede sedimenter som er avsatt mellom korallrestene. Levende koraller finnes ofte oppstrøms og på toppen av haugene. Landformen forekommer typisk i grupper, men kan også opptre enkeltvis. Korallhauger kan variere mye i størrelse, form og innbyrdes plassering; fra sirkulær til markert avlange. På norsk sokkel varierer størrelsen fra noen få meter i diameter opp til flere hundre meters lengde. Korallhauger kan danne sammensatte rygger kalt rev, som er flere kilometer lange.
Flere store rev forekommer på bankene på midt-norsk sokkel, for eksempel Sula- og Sklinnarevet. I Hola utenfor Vesterålen finnes flere koralhauger og korallrev. Forhøyningen vokser mot strømretningen fra sør. På lesiden av enkelte korallrev, dvs. like nord for forhøyningen, har strømmen gravd ut FL-M04 strømgroper.
På norsk kontinentalsokkel er forekomster av korallhauger kjent nord til Stjernsundet (Alta, Finnmark). Tettheten av korallhauger er særlig høy langs Eggakanten og på store rygger som f.eks. Sularevet og Iverryggen på midtnorsk kontinentalsokkel.
Korallrev forekommer som individuelle rygger, grupper eller kjeder. Korallrev varierer fra aktive, med levende koraller, eller fossile korallrev.
Korallrev kan være vanskelig å skille fra mindre rygger som dannes av kryssende FL-H15 Isfjellpløyespor, store blokker og til tider berggrunn, som er delvis dekket av sedimenter hvis de observeres kun ved hjelp av akustiske hjelpemidler. Helt sikker i identifikasjon kan sikres visuelt.
Denne enheten er ikke inkludert i NiN versjon 2.3.
Korallrev er godt kjent og beskrevet i litteraturen, men var ukjent på våre breddegrader helt frem til juni 1982. Siden har de blitt undersøkt i en rekke studier ved hjelp av ulike metoder.
Hovland, M og Mortensen, P B. Norske korallrev og prosesser i havbunnen, 1999. Grieg forlag. Bergen. 155 s. isbn 82-533-0288-6 Roberts, J M Wheeler, A J og Freiwald, A. (2006). Reefs of the Deep: The Biology and Geology of Cold-Water Coral Ecosystems. Science 312:, 543-547. DOI: 10.1126/science.1119861 Thorsnes, T, Bellec, V K og Dolan, M F J (2016) In: Dowdeswell, J A, Canals, M, Jakobsson, M, Todd, B J, Dowdeswell, E K og Hogan, K A (eds.) 2016. Atlas of Submarine Glacial Landforms: Modern, Quaternary and Ancient. Geological Society of London, Memoirs, 46: 307–308, http://doi.org/10.1144/M46.74 Mortensen, P B, Hovland, M T, Fosså, J H og Furevik, D M (2001) Distribution, abundance and size of Lophelia pertusa coral reefs in mid-Norway in relation to seabed characteristics. Journal of the Marine Biological Association, 81: 581–597. DOI:10.1017/S002531540100426X