NO-XR Rikbarkstre er en objektkategori i variabelgruppa tre med spesielt livsmedium som omfatter alle trær av spisslønn, ask, osp, lind og alm med diameter i brysthøyde over 20 cm.
En lang rekke egenskaper med stor betydning for artsrikdom og artsammensetning for arter som lever på eller i trær endrer seg når trær eldes, men det finnes også viktige forskjeller mellom treslagene som er uavhengige av alder. Barkens surhetsgrad (pH) og kjemiske sammensetning står i en mellomstilling – dette er egenskaper som både framviser betydelige systematiske forskjeller mellom treslagene og som i noen grad varierer med treets alder innenfor ett og samme treslag. Variabelen NO-XR Rikbarkstre kombinerer derfor treslag og størrelse (som uttrykk for alder) til én variabel som identifiserer trær med høy bark-pH. Det er god dokumentasjon for at de norske treslagene kan fordeles langs hele kalkinnholdsgradienten fra LM-KA_(a)b kalkfattig til LM-KA_h(i) svært kalkrik, på grunnlag av bark-pH og barkkjemi (Tabell 1). Variasjonen i bark-pH og kjemisk innhold resulterer i sin tur i variasjon i artssammensetning langs en epifyttisk kalkinnholdsøkoklin som kommer til uttrykk både for moser (Bates 1992) og lav (Gauslaa 1985, 1992). Det kalkrike endepunktet langs gradienten kjennetegnes av stor artsrikdom og mange sjeldne, inkludert rødlistete, arter. I veilederen for Miljøregistreringer i skog (Anonym 2017) nevnes tre "samfunn" som karakteristisk for rikbarkstrær, "lungeneversamfunnet" (se "Utfyllende opplysninger"), "pionérmosesamfunnet" og "messinglavsamfunnet". Sistnevnte er knyttet til osp.
NO-XR er én av ni variabler i variabelgruppa "Tre med spesielt livsmedium". Den identifiserer osp og fire varmekjære edellauvtreslag – spisslønn, ask, lind og alm – som utgjør ei gruppe arter med bark-pH som gjennomgående er over 5,0 (se Tabell 1). Det er imidlertid ikke noen skarp grense mellom rikbarkstrær og andre trær (se "Utfyllende opplysninger") fordi også andre forhold enn treslaget, blant annet lokale edafiske forhold, påvirker barkens surhetsgrad. Variasjonen i bark-pH innenfor ett og samme treslag kan, i tillegg til alder, forårsakes av flere lokale forhold, for eksempel markas kjemiske egenskaper. Et tre som vokser på kalkrik grunn plasserer seg gjennomgående noe høyere langs kalkinnholdgradienten enn et tre av samme slag som vokser på kalkfattig grunn (Bates 1992). Fordi det tar tid å etablere et stabilt epifyttsamfunn, og fordi artene som karakteriserer dette begunstiges av ru, oppsprukket bark, omfatter variabelen NO-XR Rikbarkstre bare trær som er temmelig store (det vi si, som har diameter i brysthøyde over 20 cm).
Inndeling
Rikbarkstrær kan forekomme innenfor hele utbredelsesområdet til de fem treslagene som inngår i definisjonsgrunnlaget for variabelen NO-XR Rikbarkstre – spisslønn, ask, osp, lønn og alm. Osp er det mest utbredte av disse og finnes i hele landet opp til nedre del av nordboreal bioklimatisk sone.
NO-XR Rikbarkstre tilsvarer NiN 2.3-variabelen 4TL-RB med samme navn.
Lobarion En rekke karakteristiske lavarter, som f.eks. lungenever Lobaria pulmonaria, skrubbenever Lobaria scrobiculata og sølvnever Lobaria amplissima, samt de mindre vanlige artene fossenever Lobaria hallii, fjellnever Lobaria linita og kystnever Lobaria virens, er knyttet til trær med bark med relativt høy pH. Epifyttiske lavsamfunn der disse artene dominerer blir ofte beskrevet som "Lobarion", "lungeneversamfunnet" (f.eks. Gauslaa 1995). Forekomst av "Lobarion-arter" benyttes ofte som indikator på stor artsrikdom av epifyttiske lav og moser (se f.eks. Gauslaa 1985, 1995, Ellis & Coppins 2007). Forekomst av "Lobarion-arter" brukes for eksempel i Miljøregistreringer i skog (MiS, Anonym 2017) som indikator på rikbarkstrær.
Begrepet "rikbarkstre" og kunnskapsgrunnlaget for å plassere treslagene langs kalkinnholdsgradienten Begrepene ’fattigbark’ og ’rikbark’ vært i bruk siden 1940-tallet. Det finnes imidlertid lite empirisk materiale som dokumenterer forskjeller mellom treslag med hensyn til barkens surhetsgrad (og innhold av mineralnæringsstoffer), og hvordan denne påvirkes av variasjon langs viktige lokale komplekse miljøvariabler. Du Rietz (1945) gjorde imidlertid en stor mengde pH-målinger i bark fra trær i Sverige, som ble lagt til grunn for inndeling av kalkinnhold (KA) i tre kategorier: "extremfattigbark", "fattigbark" og "rikbark". Liksom for tilsvarende begrepsbruk anvendt på myr ["extremfattigkärr", "fattigkärr", "rikkärr" og "extremrikkärr" (Du Rietz 1949)], presiserer Du Rietz at begrepene "fattig" og "rik" i disse sammenhengene bare adresserer artsfattigdom/artsrikdom. Det er imidlertid en klar sammenheng mellom artsrikdommen på bark og barkens pH, liksom det er mellom artsrikdom og vann- og torv-pH i myr (Sjörs 1952). Etter hvert har det etablert seg en begrepsbruk der grensa for rikbark trekkes ved pH = 5,0 (se for eksempel Anonym 2017). Det store materialet av pH-målinger i bark av ulike treslag som Du Rietz refererer til i 1945-arbeidet (Du Rietz 1945), som er referat fra et foredrag om temaet, ser imidlertid ikke ut til å ha blitt bearbeidet vitenskapelig. Hans resultater er oppsummert i Tabell 1 som viser at det ikke er mulig å trekke en helt skarp grense mellom "rikbarkstrær" og "fattigbarkstrær". Rogn (og selje, som ikke ble undersøkt av Du Rietz) står i en mellomstilling. Tabellen viser også at trær med vesentlig høyere pH enn normalt for arten kan forekomme under spesielle lokale (edafiske) forhold. Tabellen viser også at spisslønn står i en særstilling når det gjelder bark-pH. Tabellen understøtter NiN-definisjonen av "rikbarkstre", der hovedvekten legges på variasjonen i bark-pH og identifiserer lønn, ask, osp, lind og alm i "rikbarkstre" mens eik, hengebjørk og svartor (og rign og selje) ikke blir inkludert.
DT*
For alle variabler i variabelgruppa "Tre med spesielt livsmedium" er enkelttreet observasjonsenheten. Variabelen brukes til å angi totalantall eller tetthet av hengelavstrær i et område. Trær med spesielle livsmedier, også hengelavstrær, forekommer ofte spredt, det vil si med lav tetthet. Måleskalaen T1c med 15 trinn i tillegg til nulltrinnet er tilpasset registrering av slike egenskaper. Denne måleskalaen åpner for å differensiere mellom tettheter helt ned til 1/32, dvs. ett objekt per 32 daa.
Anonym (2017) Veileder for kartlegging av MiS-livsmiljøer etter NiN. Veileder versjon 1.0. Landbruksdirektoratet, Oslo.
Bates JW (1992) Influence of chemical and physical factors on Quercus and Fraxinus epiphytes at Loch Sunart, western Scotland: a multivariate analysis. Journal of Ecology 80: 163-179.
Du Rietz GE (1945) Om fattigbark- och rikbarksamhällen. Svensk botanisk Tidskrift 39: 147–150.
Du Rietz GE (1949) Huvudenheter och huvudgränser i svensk myrvegetation. Svensk botanisk Tidskrift 43: 274-309.
Ellis CJ og Coppins BJ (2007) Changing climate and historic-woodland structure interact to control species diversity of the 'Lobarion' epiphyte community in Scotland. Journal of Vegetation Science 18: 725-734.
Gauslaa Y (1985) The ecology of Lobarion pulmonariae and Parmelion caperatae in Quercus dominated forests in south-west Norway. Lichenologist 17: 117-140.
Gauslaa Y (1995) The Lobarion, an epiphytic community of ancient forests threatened by acid rain. Lichenologist 27: 59-76.
Sjörs H (1952) On the relation between vegetation and electrolytes in north Swedish mire waters. Oikos 2: 241-258.