Avbarket vedobjekt i rennende vann

NO-XP

Tre med spesielt livsmedium

NO-XP Avbarket vedobjekt i eller langs rennende vann er en objektkategori i variabelgruppa tre med spesielt livsmedium. Variabelen åpner for å tallfeste mengden av avbarket dødved som er polert av vannstrømmen langs en elvestrekning.

En lang rekke egenskaper med stor betydning for artsrikdom og artsammensetning for arter som lever på eller i trær endrer seg når trær eldes. Trærne blir større, barken blir grovere og kan sprekke opp slik at veden eksponeres. Med økende alder øker sannsynligheten for at treet får slike spesielle mikrohabitater, enten fordi mikrohabitatene trenger lang tid på å utvikle seg eller fordi sjansen for at treet skal utsettes for en spesiell påvirkning som skaper et spesielt mikrohabitat øker med økende eksponeringstid. Lynnedslag som fører til skogbrann er et eksempel på dette. I en del tilfeller er det stedet treet havner når det dør som gjør det til et spesielt mikrohabitat, f.eks. ved at død ved ender opp i elver og bekker. De spesielle mikrohabitatene på trær har egne utvalg av assosierte arter, med en god del spesialister som er spesifikt knyttet til hvert enkelt livsmedium. Til sammen ni slike spesielle mikrohabitater er identifisert, som hver er representert med én variabel i variabelgruppa "Tre med spesielt livsmedium". Mange arter med tyngdepunkt i et spesielt mikrohabitat står på rødlista.
NO-XP Avbarket vedobjekt i eller langs rennende vann har først nokså nylig blitt identifisert som et spesielt ved-livsmedium. Gaarder og Høitomt (2022) peker på at døde, avbarkete stokker med ved som har blitt polert av vanntransporten i ei elv, huser et lite, men spesielt utvalg arter. Flere arter av levermoseslekta tvebladmose Scapania er eksempler på dette, men også sopparter er knyttet til slik polert ved. Vannpolert dødved finnes både i elveløpet og i den tilstøtende flommarka, både i åpen flomfastmark (NA-TE03) og i flomskogsmark (NA-TF02). For at en slik stokk skal fungere som livsmedium for arter, må den ha tilstrekkelig størrelse til at den blir liggende i lang nok tid før den brytes ned eller føres vekk med flommen. For å telle som avbarket vedobjekt i rennende vann er størrelseskravet tentativt satt til "temmelig stor", det vil si diameter i brysthøyde over 20 cm (se "Utfyllende opplysninger" for mer presise opplysninger om avgrensning av dødvedobjekter).

Inndeling

0
0 0
1
1 >0–1
10
10 >256
2
2 >1–2
3
3 >2–4
4
4 >4–8
5
5 >8–16
6
6 >16–32
7
7 >32–64
8
8 >64–128
9
9 >128–256
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 >0–1
2
2 >1–4
3
3 >4–16
4
4 >16–64
5
5 >64–256
6
6 >256
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 1
2
2 2-4
3
3 5-16
4
4 17-64
5
5 65-256
6
6 <256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256

Avbarkete (polerte) vedobjekter finnes i og langs elvestrekninger under skoggrensa. Frekvensen og mengden av slike vedobjekter varierer med terrenget, vannføringen og den tilstøtende skogens egenskaper. Mengden vedobjekter er størst langs elvestrekninger gjennom bekkekløfter, nedstrøms gammel, storvokst skog og øker med økende vannføring, i hvert fall opp til et visst nivå. Hyppige, store flommer øker dynamikken i populasjonene av vedobjekter i rennende vann.

Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.

Det er behov for mer kunnskap, både om artssammensetningen på ved i elveløp og om hvordan artene fordeler seg på ved med ulike egenskaper. Mer kunnskap kan vise at det er behov for endrinnger i definisjonen av NO-XP Avbarket vedobjekt i og langs rennende avnn, for eksempel justeringer i minstestørrelseskravet.

Definisjonen av "dødvedobjekt" Den generelle definisjonen av et dødvedobjekt er et dødt tre eller deler av et dødt tre med diameter i brysthøyde (1,3 m over normalt stubbeavskjær) eller diameter ved breieste ende (for stokker som ikke er intakte) over 10 cm. Stokkens lengde må være over 1 m. Dødvedfragenter som er deler av samme tre, skal telles som én enhet. For trær med kløft (stamme som deler seg) under brysthøydepunktet skal hver stamme med brysthøydediameter over 10 cm telles som egne enheter. For variabelen NO-XP benyttes det variabelspesifikke minstemålet på 20 cm (temmelig stort tre).

DT*

For alle variabler i variabelgruppa "Tre med spesielt livsmedium" (se definisjonen av tre under "Utfyllende opplysninger") er det enkelttreet som er observasjonsenheten. Variabelen brukes til å angi totalantall eller tetthet av avbarkete, polerte vedobjekter i langs en elvestrekning.
Trær med spesielle livsmiljøer forekommer oftest spredt, det vil si med lav tetthet. Måleskalaen T1c med 15 trinn i tillegg til nulltrinnet er tilpasset registrering av slike egenskaper. Denne måleskalaen åpner for å differensiere mellom tettheter helt ned til 1/32, dvs. ett objekt per 32 daa (eller per lengdeenhet elvestrekning).

Gaarder G og Høitomt T (2022) Verdisetting av bekkekløfter. Norges Vassdrags- og Energidirektorat 2022: 21: 1-104 + 1-22.