Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Variabler chevron_right Naturgitt objekt chevron_right Kelogadd

Kelogadd

NO-XK

Tre med spesielt livsmedium

NO-XK Kelo-vedobjekt er en objektkategori i variabelgruppa tre med spesielt livsmedium. Kelo-objekter er døde, gamle furustokker med spesielle egenskaper. Variabelen åpner for å tallfeste mengden av kelo-objekter i et område.

En lang rekke egenskaper med stor betydning for artsrikdom og artsammensetning for arter som lever på eller i trær endrer seg når trær eldes. Trærne blir større, barken blir grovere og kan sprekke opp slik at veden eksponeres. Med økende alder øker sannsynligheten for at treet får slike spesielle mikrohabitater, enten fordi mikrohabitatene trenger lang tid på å utvikle seg eller fordi sjansen for at treet skal utsettes for en spesiell påvirkning som skaper et spesielt mikrohabitat øker med økende eksponeringstid. Lynnedslag som fører til skogbrann er et eksempel på dette. I en del tilfeller er det stedet treet havner når det dør som gjør det til et spesielt mikrohabitat, f.eks. ved at død ved ender opp i elver og bekker. De spesielle mikrohabitatene på trær har egne utvalg av assosierte arter, med en god del spesialister som er spesifikt knyttet til hvert enkelt livsmedium. Til sammen ni slike spesielle mikrohabitater er identifisert, som hver er representert med én variabel i variabelgruppa "Tre med spesielt livsmedium". Mange arter med tyngdepunkt i et spesielt mikrohabitat står på rødlista.
NO-XK Kelo-vedobjekt omfatter gammel, død ved av furu som gjennom veldig lang tid, gjerne mange hundre år, har utviklet spesielle egenskaper. Det finnes ingen allmenn definisjon av et keloobjekt, og NiN-definsjonen oppsummerer karakteristikker i relevant litteratur (Niemelä et al. 2002, Santaniello et al. 2017). For å telle som kelo-objekt må et dødvedobjekt av furu tilfredsstille følgende krav (i prioritert rekkefølge): (1) Minst temmelig stort, det vil si med diameter i brysthøyde (eller, for læger uten intakt nedre del) minst 20 cm. (2) Treet var gammelt, det vil for furu si over 200 år, da det døde. Kjennetegn på et gammelt furutre, som til dels blir brukt som selvstendige kriterier på kelo i NiN-definisjonen, er (Anonym 2017): "Flattrykt krone. Ofte vridd stamme. Barken er tykk og har flate plater på grunn av stagnerende diametervekst. Barken kan ha gråtoner på nedre del av stammen. Grove, ofte nedbøyde nedre greiner." Handegard et al. (2021) gir en mer detaljert beskrivelse av kjennetegn på gamle furutrær (se også https://www.nibio.no/nyheter/gamle-traer-slik-finner-du-dem). (3) Avbarket med lys, sølvgrå overflate (etter lang tid som kelogadd, vil den lyse splitveden eroderes bord slik at til slutt bare den mørkere kjerneveden står igjen). (4) Vridd ved, et tegn på at treet har vokst og dødd sakte. (5) Hard vedoverflate som det ikke er mulig å stikke en kniv mer enn ca. 1 cm inn i [se Siitonen & Saarinen (2000) for beskrivelse av en metodikk for å karakterisere vedens hardhet ved å se hvor langt det er mulig å stikke en kniv inn i veden]. (6) Harpiksimpregnert ved, kjennetegnet av "tyrilukt" (lukt av tjære eller terpentin).
Typiske kelo-vedobkekter er rester etter furutrær som brukte lang tid på å dø en sakte død og som kan stå i flere hundre år før de omsider faller over ende. Kelo-egenskapene kan vedvare mange år etter at kelo-gadden ble til læger, men svekkes gradvis når lægerveden brytes ned og lægerne overvokses av moser og bakkeboende lav. Det er ikke mulig å trekke en skarp grense for når en furustokk ikke lenger kan regnes som et kelolæger. Kelo-vedobjekter akkumulerer arter over lang tid og har en artspool som ikke er veldig artsrik, men som inneholder flere spesialiserte arter, først og fremst sopp, lav og insekter.

Inndeling

0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 >0–1
2
2 >1–4
3
3 >4–16
4
4 >16–64
5
5 >64–256
6
6 >256
0
0 0
1
1 >0–1
10
10 >256
2
2 >1–2
3
3 >2–4
4
4 >4–8
5
5 >8–16
6
6 >16–32
7
7 >32–64
8
8 >64–128
9
9 >128–256
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 1
2
2 2-4
3
3 5-16
4
4 17-64
5
5 65-256
6
6 <256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256

Kelo-vedobjekter er knyttet til gammel, seintvoksende furuskog og har tyngdepunkt i høyereliggende (mellom- og nordboreale) furukoger i svakt kontinental bioklimatisk seksjon, det vil først og fremst si indre dalstrøk og østlige deler av Sør-Norge.

Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.

Definisjonen av "dødvedobjekt" Den generelle definisjonen av et dødvedobjekt er et dødt tre eller deler av et dødt tre med diameter i brysthøyde (1,3 m over normalt stubbeavskjær) eller diameter ved breieste ende (for stokker som ikke er intakte) over 10 cm. Stokkens lengde må være over 1 m. Dødvedfragenter som er deler av samme tre, skal telles som én enhet. For trær med kløft (stamme som deler seg) under brysthøydepunktet skal hver stamme med brysthøydediameter over 10 cm telles som egne enheter. For variabelen NO-XK benyttes det variabelspesifikke minstemålet på 20 cm (temmelig stort tre).
Årsaker til at kelo-objektene får sine spesielle egenskaper Niemelä et al. (2002) gir en grundig beskrivelse av prosessene som gjør at kelo-vedobjektene får sine spesielle egenskaper, sdom blant anmnet gjør at de kan motstå nedbrytning gjennom mange hundre år.

DT*

For alle variabler i variabelgruppa "Tre med spesielt livsmedium" er det enkelttreet som er observasjonsenheten. Variabelen brukes til å angi totalantall eller tetthet av kelo-vedobjekter i et område. Trær med spesielle livsmedier forekommer oftest spredt, det vil si med lav tetthet. Måleskalaen T1c med 15 trinn i tillegg til nulltrinnet er tilpasset registrering av slike egenskaper. Denne måleskalaen åpner for å differensiere mellom tettheter helt ned til 1/32, dvs. ett objekt per 32 daa.

Anonym (2017) Veileder for kartlegging av MiS-livsmiljøer etter NiN. Veileder versjon 1.0. Landbruksdirektoratet, Oslo.
Bates JW og Brown DH (1981) Epiphyte differentiation between Quercus petraea and Fraxinus excelsior in a maritime area of South West England. Vegetatio 48: 61-70.
Handegard E, Gjerde I, Bollandsås OM og Storaunet KO (2021) Identifying old Norway spruce and Scots pine trees by morphological traits and site characteristics. Scandinavian Journal of Forest Research 36: 550-562.
Niemelä T, Wallenius T og Kotiranta H (2002) The kelo tree, a vanishing substrate of specified wood-inhabiting fungi. Polish botanical Journal 47: 91-101.
Santaniello F, Djupström LB, Ranius, T, Weslien J, Rudolphi J ogThor G (2017) Large proportion of wood dependent lichens in boreal pine forest are confined to old hard wood. Biodiversity and Conservation 26: 1295-1310.
Siitonen J og Saaristo L (2000) Habitat requirements and conservation of Pytho kolwensis, a beetle species of old-growth boreal forest. Biological Conservation 94: 211-220.