Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Variabler chevron_right Naturgitt objekt chevron_right Hult lauvtre

Hult lauvtre

NO-XH

Tre med spesielt livsmedium

NO-XH Hult lauvtre er en objektkategori i variabelgruppa tre med spesielt livsmedium. Variabelen åpner for å tallfeste mengden av store lauvtrær med minst én hulhet som tilfredsstiller et spesifikt kriteriesett.

En lang rekke egenskaper med stor betydning for artsrikdom og artsammensetning for arter som lever på eller i trær endrer seg når trær eldes. Trærne blir større, barken blir grovere og kan sprekke opp slik at veden eksponeres. Med økende alder øker sannsynligheten for at treet får slike spesielle mikrohabitater, enten fordi mikrohabitatene trenger lang tid på å utvikle seg eller fordi sjansen for at treet skal utsettes for en spesiell påvirkning som skaper et spesielt mikrohabitat øker med økende eksponeringstid. Lynnedslag som fører til skogbrann er et eksempel på dette. I en del tilfeller er det stedet treet havner når det dør som gjør det til et spesielt mikrohabitat, f.eks. ved at død ved ender opp i elver og bekker. De spesielle mikrohabitatene på trær har egne utvalg av assosierte arter, med en god del spesialister som er spesifikt knyttet til hvert enkelt livsmedium. Til sammen ni slike spesielle mikrohabitater er identifisert, som hver er representert med én variabel i variabelgruppa "Tre med spesielt livsmedium". Mange arter med tyngdepunkt i et spesielt mikrohabitat står på rødlista.
NO-XH Hult lauvtre er en av de ni kategoriene av spesielle tre-mikrohabitater som er representert med en egen variabel. For å kvalifisere som hult lauvtre, må et tre tilfredsstille to krav: (1) Det må være stort, det vil si ha en diameter i brysthøyde (1,3 m over normalt stubbeavskjær) større enn 30 cm. (2) Det må ha minst én hulhet i ved, det vil si en større hulhet i stammen, som (a) har oppstått ved at deler av kjerneveden er totalt nedbrutt (av råtesopp), (b) har en indre diameter > 5 cm, og (c) har en mer enn 5 cm tjukk ansamling av tremold i bunnen. Tremold er løse vedrester som er helt eller delvis nedbrutt av sopp, eventuelt også spist eller på annen måte bearbeidet av invertebrater. Tremold kan ha ulike farger og varierende konsistens. Rødfarget oppråtnet trevirke benevnes gjerne rødmold. Hule lauvtrær, eiketrær Quercus i særdeleshet, er viktig for insektmangfoldet. Ved kartlegging av insektfaunaen på 30 hule eiker på 6 ulike lokaliteter i Sør-Norge i 2006 ble det funnet hele 53 rødlistete insektarter (Sverdrup-Thygeson et al. 2007). I en større undersøkelse noen år seinere (Sverdrup-Thygeson et al. 2011), som omfattet 96 eiker på 33 lokaliteter spredt over eikas utbredelsesområde, ble det funnet nesten 1000 billearter hvorav 117 var rødlistet. Femten arter hvorav 11 biller ble rapportert som nye for Norge. Også innen andre artsgrupper enn insekter finnes arter som er spesialisert til et liv i hule lauvtrær (Sverdrup-Thygeson et al. 2011). Hule eiker er "utvalgt naturtype" i Norge, og har siden 2012 vært gjenstand for overvåking (se "Utfyllende opplysninger").

Inndeling

0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 >0–1
10
10 >256
2
2 >1–2
3
3 >2–4
4
4 >4–8
5
5 >8–16
6
6 >16–32
7
7 >32–64
8
8 >64–128
9
9 >128–256
0
0 0
1
1 >0–1
2
2 >1–4
3
3 >4–16
4
4 >16–64
5
5 >64–256
6
6 >256
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 1
2
2 2-4
3
3 5-16
4
4 17-64
5
5 65-256
6
6 <256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256

Det er først og fremst eik Quercus spp. som over tid utvikler hulrom som tilfredsstiller definisjonen av hulrom i ved. Hule eiker forekommer i hele eikas utbredelsesområde, som har et klart tyngdepunkt i den boreonemorale bioklimatiske sonen, med gradvis uttynning gjennom den sørboreale sonen. Langs kysten finnes sommereik Quercus robur naturlig nord i hvert fall til Smøla (Møre og Romsdal). men er plantet og forvillet lengre nord. Hule eiker finnes både i skogsmark, i semi-naturlige enger og som plantet prydtre på sterkt endret mark. Eik (og andre lauvtrær) kan utvikle hulrom over hele spekteret av variasjon i miljøforhold. Antallet eiker i Norge som tilfredsstiller definisjonen av "hul eik" etter forskriften om hule eiker som utvalgt naturtype, er estimert til 60 500. Totalantallet hule eiker i Norge er anslått til 138 000 (Sverdrup-Thygeson et al. 2018).

NO-XH Hult lauvtre tilsvarer NiN 2.3-variabelen 4TL-HL med samme navn.

Drøfting av definisjonen av hult lauvtre Det er vanlig å finne hulheter i trær som ikke tilfredsstiller definisjonen av "hult lauvtre" som er gitt ovenfor. Et eksempel på en slik hulromskategori er "råtehull i ved", det vil si en avbarket flekk på en trestamme eller, oftere, på festepunktet for ei tidligere grein hvor råte har åpnet vedoverflata. Slik råte kan strekke seg videre inn i veden og er ofte omgitt av aktivt voksende "callusbark". Råtehull har ingen eller minimal ansamling av tremold i bunnen (< 5 cm tjukt lag). Hakkespetthull tilfredsstiller ofte definisjonen av "råtehull i ved", men ikke definisjonen av hult lauvtre. Slike hull har ofte oppstått ved råteangrep fra vedens ytterside, for eksempel i et tidligere greinfeste (jf. ovenfor).
Sammenlikning med andre definisjoner av hult lauvtre Definisjonen av "hulrom i ved" som benyttes i NIN er nokså streng, og avviker fra den som benyttes i forskriften om hule eiker som utvalgt naturtype. "Forskriftseiker" må tilfredsstille minst ett av to krav: (1) Diameter i brysthøyde ≥ 63 cm (omkrets ≥ 200 cm), uavhengig av om treet har hulrom, eller (2) diameter i brysthøyde ≥ 30 cm og et hulrom med åpning ≥ 5 cm og større indre hulrom enn åpningens diameter.
Livsmiljøet "hule lauvtrær" registreres i MiS (Miljøregistreringer i skog) med minstestørrelseskrav 30 cm og at trærne er "mer eller mindre innhule som følge av råte." Denne definisjonen er videre enn definisjonen av "hulrom i ved" i NiN.
Noen resultater av overvåkingen av hule eiker Overvåking av hule eiker startet opp i 2012. Da ble 500 overvåkingsruter á 500 × 500 m (250 daa) valgt ut ved hjelp av en begrenset tilfeldig metode. Rutene er spredt over eikas norske utbredelsesområde (Sverdrup-Thygeson et al. 2018). I perioden 2012–16 ble til sammen 657 eiker som tilfredsstiller forskriftens definisjon (se over) registrert i flatene. 114 av rutene inneholdt minst én hul eik. I 2019 ble alle de 656 eikene (1 av de opprinnelig 657 registrerte eikene viste seg å være dobbeltregistrert) oppsøkt på nytt i felt, 3–7 år etter at de ble registrert første gang (Hatlevoll et al. 2019). 23 eiker ble ikke gjenfunnet, angivelig på grunn av upresis førstegangsregistrering. Av de resterende 633 eikene hadde 34 (5,4 %) gått tapt. De viktigste årsakene til avgangen var naturlig avgang (19 trær), hogst (9) og arealbruksendringer (6). Eventuell rekruttering av nye, hule eiketrær ble ikke undersøkt.

DT*

For alle variabler i variabelgruppa "Tre med spesielt livsmedium" er det enkelttreet som er observasjonsenheten. Ett tre teller derfor som én forekomst uavhengig av hvor mange brannspor eller råtehull som finnes på treet. Variabelen brukes til å angi totalantall eller tetthet av gamle trær i et område. Hvilke trær som anses for gamle, framgår av Tabell 1 (se "Utfyllende opplysninger" for forklaring av begreper).
Trær med brannspor nulltrinn eller andre spesielle livsmiljøer forekommer oftest spredt, det vil si med lav tetthet. Måleskalaen T1c med 15 trinn i tillegg til nulltrinnet er tilpasset registrering av slike egenskaper. Denne måleskalaen åpner for å differensiere mellom tettheter helt ned til 1/32, dvs. ett objekt per 32 daa.
Tall fra overvåkingsprogrammet for hule eiker viser at blant de 500 overvåkingsrutene á 500 × 500 m (250 daa) som inngår i undersøkelsen, hadde bare ca. 20 ruter 8 eller flere hule eiker. Dette svarer til en tetthet større enn 1/32. Det høyeste antallet hule eiker i ei rute, 56, svarer til trinn 4 på T1c-skalaen (1/8 – 1/4).

Hatlevoll K, Burner R, Ørka HO, Arnott D, Lunde LF, Evju M, Birkemoe T og Sverdrup-Thygeson A (2019) Nasjonal overvåking av hule eiker: resultat andre omløp. MINA Fagrapport 62: 1-36.
Sverdrup-Thygeson A, Blom H, Brandrud TE, Bratli H, Skarpaas O og Ødegaard F (2007) Kartlegging og overvåking av rødlistearter. Delprosjekt II: Arealer for Rødlistearter - Kartlegging og overvåking (AR-KO). Faglig framdriftsrapport for 2006. Norsk Institutt for Naturforskning Rapport 238: 1-86.
Sverdrup-Thygeson A, Bratli H, Brandrud TE, Endrestøl A, Evju M, Hanssen O, Skarpaas O, Stabbetorp O og Ødegaard F (2011) Hule eiker – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. Norsk Institutt for Naturforskning Rapport 710: 1-47.
Sverdrup-Thygeson A, Evju M, Skarpaas O, Jacobsen RM og Birkemoe T (2018) Nasjonal overvåking av hule eiker: resultat første omløp og forslag til videreføring. MINA Fagrapport 50: 1-33.