NO-XE Soleksponert dødvedobjekt er en objektkategori i variabelgruppa tre med spesielt livsmedium. Variabelen åpner for å tallfeste mengden av soleksponert strående eller liggende død ved innenfor et område.
En lang rekke egenskaper med stor betydning for artsrikdom og artsammensetning for arter som lever på eller i trær endrer seg når trær eldes. Trærne blir større, barken blir grovere og kan sprekke opp slik at veden eksponeres. Med økende alder øker sannsynligheten for at treet får slike spesielle mikrohabitater, enten fordi mikrohabitatene trenger lang tid på å utvikle seg eller fordi sjansen for at treet skal utsettes for en spesiell påvirkning som skaper et spesielt mikrohabitat øker med økende eksponeringstid. Lynnedslag som fører til skogbrann er et eksempel på dette. I en del tilfeller er det stedet treet havner når det dør som gjør det til et spesielt mikrohabitat, f.eks. ved at død ved ender opp i elver og bekker. De spesielle mikrohabitatene på trær har egne utvalg av assosierte arter, med en god del spesialister som er spesifikt knyttet til hvert enkelt livsmedium. Til sammen ni slike spesielle mikrohabitater er identifisert, som hver er representert med én variabel i variabelgruppa "Tre med spesielt livsmedium". Mange arter med tyngdepunkt i et spesielt mikrohabitat står på rødlista.
NO-XE Soleksponert dødvedobjekt er en av de ni kategoriene av spesielle tre-mikrohabitater som er representert med en egen variabel. Vitenskapelige studier, blant annet av vedlevende biller (Jonsell et al. 1998, Lindhe et al. 2005, Vogel et al. 2020), viser at et flertall av artene i denne artsrike gruppa foretrekker soleksponert ved framfor ved som ligger i skygge. Også en del lav, deriblant ulvelav Letharia vulpina, foretrekker soleksponert ved.
Inndeling
Soleksponert dødved kan finnes i all skog, men sannsynligheten for å finne soleksponert ved øker med økende uttørkingsfare (LM-UF) og er større i kontinentale enn i oseaniske områder fordi dødveden brytes langsommere ned der. Klart størst tetthet av soleksponerte dødvedobjekter finner vi i tørkeutsatte furuskoger i sørvendte- og sørvestvendte, bratte lier.
Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.
Definisjonen av "dødvedobjekt" Den generelle definisjonen av et dødvedobjekt er et dødt tre eller deler av et dødt tre med diameter i brysthøyde (1,3 m over normalt stubbeavskjær) eller diameter ved breieste ende (for stokker som ikke er intakte) over 10 cm. Stokkens lengde må være over 1 m. Dødvedfragenter som er deler av samme tre, skal telles som én enhet. For trær med kløft (stamme som deler seg) under brysthøydepunktet skal hver stamme med brysthøydediameter over 10 cm telles som egne enheter.
DT*
For alle variabler i variabelgruppa "Tre med spesielt livsmedium er det enkelttreet som er observasjonsenheten. Ett tre teller derfor som én forekomst uavhengig av hvor mange brannspor eller råtehull som finnes på treet. Variabelen brukes til å angi totalantall eller tetthet av gamle trær i et område. Hvilke trær som anses for gamle, framgår av Tabell 1 (se "Utfyllende opplysninger" for forklaring av begreper").
Trær med brannspor eller andre spesielle livsmiljøer forekommer oftest spredt, det vil si med lav tetthet. Måleskalaen T1c med 15 trinn i tillegg til nulltrinnet er tilpasset registrering av slike egenskaper. Denne måleskalaen åpner for å differensiere mellom tettheter helt ned til 1/32, dvs. ett objekt per 32 daa.
Jonsell, M., Weslien, J. & Ehnström, B. 1998. Substrate requirements of red-listed saproxylic invertebrates in Sweden. ‒ Biodiv. Conserv. 7: 749-764.
Lindhe A, Lindelöw ÅA og Åsenblad N (2005) Saproxylic beetles in standing dead wood density in relation to substrate sun-exposure and diameter. Biodiversity and Conservation 14: 3033-3053.
Vogel S, Gossner MM, Mergner U, Müller J og Thorn S (2020= Optimizing enrichment of deadwood for biodiversity by varying sun exposure and tree species: an experimental approach. ‒ Journal of applied Ecology 57: 2075-2085.