Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Variabler chevron_right Naturgitt objekt chevron_right Tre med brannspor

Tre med brannspor

NO-XB

Tre med spesielt livsmedium

NO-XB Tre med brannspor er en objektkategori i variabelgruppa tre med spesielt livsmedium. Variabelen åpner for å tallfeste mengden av trær med brannspor innenfor et område.

En lang rekke egenskaper med stor betydning for artsrikdom og artsammensetning for arter som lever på eller i trær endrer seg når trær eldes. Trærne blir større, barken blir grovere og kan sprekke opp slik at veden eksponeres. Med økende alder øker sannsynligheten for at treet får slike spesielle mikrohabitater, enten fordi mikrohabitatene trenger lang tid på å utvikle seg eller fordi sjansen for at treet skal utsettes for en spesiell påvirkning som skaper et spesielt mikrohabitat øker med økende eksponeringstid. Lynnedslag som fører til skogbrann er et eksempel på dette. I en del tilfeller er det stedet treet havner når det dør som gjør det til et spesielt mikrohabitat, f.eks. ved at død ved ender opp i elver og bekker. De spesielle mikrohabitatene på trær har egne utvalg av assosierte arter, med en god del spesialister som er spesifikt knyttet til hvert enkelt livsmedium. Til sammen ni slike spesielle mikrohabitater er identifisert, som hver er representert med én variabel i variabelgruppa "Tre med spesielt livsmedium". Mange arter med tyngdepunkt i et spesielt mikrohabitat står på rødlista.
N-XB Tre med brannspor er en av de ni kategoriene av spesielle tre-mikrohabitater som er representert med en egen variabel. Som brannspor på tre regnes alle tydelig synlige spor etter tidligere skogbranner på trær. Det klart vanligste brannsporet på levende og nylig døde trær er brannlyre, det vil si en flekk av eksponert, svidd ved som ennå ikke er fullstendig innesluttet under ny bark. Brent ved er livsmedium for spesialiserte insekter (Muona & Rutanen 1994, Jonsell et al. 1998).

Inndeling

0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 >0–1
2
2 >1–4
3
3 >4–16
4
4 >16–64
5
5 >64–256
6
6 >256
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 >0–1
10
10 >256
2
2 >1–2
3
3 >2–4
4
4 >4–8
5
5 >8–16
6
6 >16–32
7
7 >32–64
8
8 >64–128
9
9 >128–256
0
0 0
1
1 1
2
2 2-4
3
3 5-16
4
4 17-64
5
5 65-256
6
6 <256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256

Forekomst av trær med brannspor viser at skogen har vært utsatt for brann. Store, gamle trær har større sjanse for å overleve en brann enn små trær. Med økende trealder øker derfor sannsynligheten for at et tre har overlevd (og huser spor etter) flere branner. Utbredelsen av trær med brannspor, lokalt så vel som regionalt, gjenspeiler forskjeller i brennbarhet mellom treslag [for eksempel er granskog mindre brannutsatt enn furuskog; Tryterud (2003)], lokale miljøfaktorer (blant andre fuktighet) og regionale miljøfaktorer (temperatur og nedbør); se for eksempel Zackrisson (1977), Engelmark (1987), Mysterud & Bleken (1997) og Niklasson & Granström (2000). I det fuktige klimaet som kjennetegner store deler av Norge, finnes hele variasjonsbredden fra større skogsområder som har ikke har brent på minst 1500 år (Ohlson & Tryterud 1999, Ohlson et al. 2009) til områder som har brent oftere enn hvert 100. år fram til brannbekjempelse ble vanlig utover på 1800-tallet (Rolstad et al. 2017).

NO-XB Tre med brannspor tilsvarer NiN 2.3-variabelen 4TL-BS med samme navn.

DT*

For alle variabler i variabelgruppa "Tre med spesielt livsmedium" er det enkelttreet som er observasjonsenheten. Ett tre teller derfor som én forekomst uavhengig av hvor mange brannspor eller råtehull som finnes på treet. Variabelen brukes til å angi totalantall eller tetthet av gamle trær i et område. Hvilke trær som anses for gamle, framgår av Tabell 1 (se "Utfyllende opplysninger" for forklaring av begreper).
Trær med brannspor nulltrinn eller andre spesielle livsmiljøer forekommer oftest spredt, det vil si med lav tetthet. Måleskalaen T1c med 15 trinn i tillegg til nulltrinnet er tilpasset registrering av slike egenskaper. Denne måleskalaen åpner for å differensiere mellom tettheter helt ned til 1/32, dvs. ett objekt per 32 daa.

Engelmark O (1987) Fire history correlations to forest type and topography in northern Sweden. Annales botanici fennici 24: 317-324.
Jonsell, M., Weslien, J. & Ehnström, B. 1998. Substrate requirements of red-listed saproxylic invertebrates in Sweden. ‒ Biodiv. Conserv. 7: 749-764.
Muona J og Rutanen I (1994) The short-term impact of fire on the beetle fauna in boreal coniferous forest. ‒ Annales zoologici fennici 31: 109-121.
Mysterud I og Bleken E (1997) Skogbrannhistorie. I: Bleken E, Mysterud I og Mysterud I (red.), Skogbrann og miljøforvaltning: En utredning om skogbrann som økologisk faktor. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Biologisk Institutt, Universitetet i Oslo, Oslo, s. 81–92.
Niklasson M og Granström A (2000) Numbers and sizes of fires: long-term spatially explicit fire history in a Swedish boreal landscape. Ecology 81: 1484–1499.
Ohlson M, Dahlberg B, Økland T, Brown KJ og Halvorsen R (2009) The charcoal carbon pool in boreal forest soils. Nature Geoscience 2: 692–695.
Ohlson M og Tryterud E (1999) Long-term spruce forest continuity – a challenge for a sustainable Scandinavian forestry. Forest Ecology and Management 124: 27-34.
Rolstad J, Blanck Y-L og Storaunet KO (2017) Fire history in a western Fennoscandian boreal forest as influenced by human land use and climate. Ecological Monographs 87: 219-245.
Tryterud E (2003) Forest fire history in Norway: from fire-disturbed pine forests to fire-free spruce forests. Ecography 26: 161–170.
Zackrisson O (1977) Influence of forest fires on the North Swedish boreal forest. Oikos 29: 22–32.