Alle gamle trær

NO-AA

Gammelt tre

Variabelen angir totalantall eller tetthet av gamle trær i et område. Ulike treslag har ulike minsteverdier for å regnes som gamle.

En lang rekke egenskaper med stor betydning for artsrikdom og artsammensetning for arter som lever på eller i et tre endrer seg når treet eldes. Treet blir større, barken blir grovere og kan sprekke opp slik at veden eksponeres. Med økende alder øker sannsynligheten for at treet får spesielle mikrohabitater som trenger lang tid for å utvikle seg og som kan huse spesiell fauna eller flora, for eksempel hulheter og eksponert ved. Alder er dessuten i seg sjøl en viktig egenskap fordi treets alder er et mål på hvor lang tid arter har hatt til rådighet for å etablere og formere seg på og i treet, uavhengig av treets størrelse. Mangfoldet av arter som er knyttet til gamle trær er ofte stort, og gamle trær gir derfor et viktig bidrag til det totale artsmangfoldet i natursystemene der de forekommer. Innslagspunktet for å karakterisere et tre som gammelt er avhengig av treslag (se Tabell 1), og inngangsverdien er bestemt på grunnlag av treslagenes normale aldringsmønster og forventete levealder. Med økende alder inntreffer også kjemiske endringer, for eksempel i bark-pH og barkens innhold av ulike elementer. Dette er vist for eik av Bates & Brown (1981) og for osp av Gustafsson & Eriksson (1995).

Inndeling

0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 >0–1
2
2 >1–4
3
3 >4–16
4
4 >16–64
5
5 >64–256
6
6 >256
0
0 0
1
1 >0–1
10
10 >256
2
2 >1–2
3
3 >2–4
4
4 >4–8
5
5 >8–16
6
6 >16–32
7
7 >32–64
8
8 >64–128
9
9 >128–256
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 1
2
2 2-4
3
3 5-16
4
4 17-64
5
5 65-256
6
6 <256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256

NO-AA Alle gamle trær tilsvarer NiN 2.3-variabelen 4TG-0 Totalantall gamle trær.

Landsskogtakseringen sammenstiller oppdatert informasjon om norsk skog.

Forklaring av begrepet total husholdningsalder De treslagsspesifikke innslagspunktene for å anse et tre som gammelt benytter "total husholdningsalder". Dette er et estimat for treets totalalder fra spiringstidspunktet som summen av to ledd: alder i brysthøyde og husholdningsalder i brysthøyde, det vil si forventet alder ved høyde 1,3 m, gitt treslag og bonitet. Disse definisjonene følger Landsskogtakseringens feltinstruks (Viken 2023) som også inneholder tabeller over husholdningsalder for bjørk, gran og furu. For andre treslag må husholdsningsalderen anslås skjønnmessig med utgangspunkt i disse tabellene.
Kjennetegn på gamle trær Det er ikke tillatt å bore i trær for årringbestemmelse uten grunneiers tillatelse. Presis aldersbestemmelse er dessuten tidkrevende, særlig for store, gamle trær. Variabelen NO-AA angis derfor oftest ved at en observatør gjør en subjektiv vurdering av alder på grunnlag av ytre kjennetegn. For gran og furu angis følgende kjennetegn i instruksen for Miljøregistreringer i skog (Anonym 2017):
Gran (inngangsverdi: 150 år) "Kompakt, ofte tett krone med butt topp som følge av liten stammeavsmalning. Nedre del av stammen mangler tynn tørrkvist. Arr etter kvistkranser nederst på stammen mangler. Den nederste kvistsettingen er grov. Det kan forekomme vertikale stripemønstre i barken."
Furu: "Flattrykt krone. Ofte vridd stamme. Barken er
tykk og har flate plater på grunn av stagnerende diametervekst. Barken kan ha gråtoner på nedre del av stammen. Grove, ofte nedbøyde nedre greiner."
Handegard et al. (2021) utdyper kjennetegn på gamle gran- og furutrær (se også https://www.nibio.no/nyheter/gamle-traer-slik-finner-du-dem)
Aldersrekorder for noen treslag De eldste sikre, publiserte aldersbestemmelsene av levende gran- og furutrær i Norge er henholdsvis 529 år (Castagneri et al. 2012) og over 820 år (https://www.nibio.no/nyheter/gamle-traer-slik-finner-du-dem), men det er god grunn til å tro at grantrær kan bli 500–600 år og at furutrær kan bli mer enn 1000 år gamle. Eik kan bli enda eldre. På Wikipedia oppgis anslått alder på "Kongeegen" på Sjælland til "1500–2000 år".

DT*

Variabelen brukes til å angi totalantall eller tetthet av gamle trær i et område. Hvilke trær som anses for gamle, framgår av Tabell 1 (se "Utfyllende opplysninger" for forklaring av begreper).

Anonym (2017) Veileder for kartlegging av MiS-livsmiljøer etter NiN. Veileder versjon 1.0. Landbruksdirektoratet, Oslo.
Bates JW og Brown DH (1981) Epiphyte differentiation between Quercus petraea and Fraxinus excelsior in a maritime area of South West England. Vegetatio 48: 61-70.
Castagneri D, Storaunet KO og Rolstad J (2012) Age and growth patterns of old Norway spruce trees in Trillemarka forest, Norway. Scandinavian Journal of Forest Research 27: 232-240.
Gustafsson L og Eriksson I (1995) Factors of importance for the epiphytic vegetation of aspen Populus tremula with special emphasis on bark chemistry and soil chemistry. Journal of applied Ecology 32: 412-424.
Handegard E, Gjerde I, Bollandsås OM og Storaunet KO (2021) Identifying old Norway spruce and Scots pine trees by morphological traits and site characteristics. Scandinavian Journal of Forest Research 36: 550-562.
Viken KO (2023)Landsskogtakseringens feltinstruks – 2023. NIBIO Bok 9: 5: 1-271.