Grunnflateveid andel av totalmengden liggende død ved av et gitt takson

NO-LA-S Grunnflateveid andel av totalmengde liggende død ved av et gitt treslag tilsvarer NiN 2.3-variabelen 1AR-L-XXyy Relativ sammensetning av liggende død ved: Andel av enkelttreslag.

-Forenklete metoder for estimering av dødvedandel Trærs stammevolum kan beregnes svært nøyaktig ved hjelp av såkalte kuberingstabeller (f.eks. Øyen og Tveite 2002) når stammediameter og høyde er kjent. Mens måling av levende og stående døde trær og estimering av vedvolum er svært tidkrevende, er estimering av volum for liggende død ved både tidkrevende og ofte forbundet med stor usikkerhet. Usikkerheten øker med økende nedbrytningsgrad. En forenklet metode for volumestimering bør derfor brukes. Halvorsen et al. (2022) skisserer to forenklete metoder for beregning av volumandeler for intakte trær. Disse kan også tilpasses liggende død ved.
(1) Forenklet metode 1 for beregning av andeler tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom trærnes diameter og deres volum. Når denne sammenhengen er kjent kan volumer (totalvolum eller volum av en spesifikk dødvedkategori) enkelt estimeres når antall enheter i hver diameterklasse og middelvolumet i klassen er kjent. Andeler estimeres på grunnlag av volum-estimatene. Presisjonen på estimatene øker med antallet diameterklasser trærne deles inn i. Et enkelt eksempel på direkte andelsestimat er som følger: Antall trær i hver av de to klassene som benyttes i NiN [store (diameter > 30 cm) og små (diameter 10–30 cm)] telles opp. Basert på et mindre datasett (n = 278) fra barskog i Solhom- fjell-området (Gjerstad, Aust-Agder) foreslår Halvorsen et al. (2019, s. 449) at forholdstallet 5:1 mellom volumer av trær i de to klassene benyttes. Gjennomsnittstall fra Landsskog-takseringen 2015–2019 viser forholdstall på 5,4:1 for gran, 4,2:1 for furu og 7,5:1 for vanlig bjørk (total n ≈ 120 000). Det indikerer at forholdstallet 5:1 kan gi akseptabel presisjon i mye av norsk skog.
(2) Forenklet metode 2 for beregning av andeler tar utgangspunkt i grunnflatesummen (eller basal-arealet, dvs. summen av arealene av stamme-tverrsnittet i brysthøyde, som måles i m2 per arealenhet) i stedet for totalvolumet (som måles i m3 per arealenhet). Grunnflatesummen kan beregnes på grunnlag av enkle målinger av stammediameter (eventuelt i forhåndsdefinerte diameterklasser) eller estimeres på grunnlag av relaskopmålinger (Seip 1952, Kalliovirta et al. 2005). En forutsetning for å bruke grunnflatesum som erstatning for volum, er imidlertid at sammenhengen mellom de to egenskapene er tilnærmet lineær. Halvorsen et al. (2022: Figur 6.3) viser sammenhengen mellom grunnflatesum og totalvolum i et stort utvalg 250 m2-flater fra Landsskogtakseringen. Det er en viss spredning, men den lineære sammenhengen med et stigningstall på ca. 10 forklarer 62 % av variasjonen i volum; det vil si at estimert volum per arealenhet er 10 ganger så stort som estimert grunnflatesum per arealenhet. Relasjonen mellom grunnflate og volum påvirkes av tretetthet og andre faktorer som influerer på stammens og trekronas form, men sammen-hengen vurderes å være god nok til at andeler beregnet på grunnlag av grunnflatesum vil ha god nok presisjon når formålet er å estimere dødvedandeler ved bruk av en trinndelt måleskala.

P*

Variabelen kan ved behov brukes til å angi hvor stor andel av totalmengden liggende død ved som utgjøres av et gitt treslag. Det forutsetter spesifisering av treslag i variabelkoden (ledd 9, "S", i langkoden eller tilleggsledd i kortkoden). Treslagsleddet i koden spesifiseres som en kombinasjon av 4 bokstaver, to som angir slektsnavn og to som angir artsnavn. For gran Picea abies er langkoden NiN-3.0-V-B-N-NO-GE-DR-LA-PIab og kortkoden NO-GA-PIab.