AD-TP Torvproduserende evne er uttrykk for bunnsjiktsartenes evne til å produsere organisk materiale som kan akkumuleres og bli til torv.
AD-TP Torvproduserende evne er uttrykk for en av de viktigste egenskapene ved arter som lever i torvmark: deres evne til å produsere organisk materiale som kan akkumuleres som torv. Torv akkumuleres når produksjonen av organisk materiale på torvoverflata er større enn nedbrytningen av torv i hele torvsøylen. Mange miljøvariabler er med på å bestemme hvorvidt torv skal akkumuleres og i så fall med hvilken hastighet. Eksempler er forstyrrelser (isskuring, metanutslipp, etc.) og temperatur og fuktighetsforhold i vekstsesongen. Enda viktigere er imidlertid hvilke arter som dominerer, fordi de ulike artene har svært ulik evne til å produsere organisk materiale som kan unngå nedbrytning og bli til torv. Høyest torvproduserende evne har matter av store torvmoser som f.eks. vortetorvmose Sphgnum papillosum, mens små torvmosearter som rusttorvmose Sphagnum fuscum og rødtorvmose Sphagnum rubellum også kan ha høy torvproduserende evne når de er i aktiv vekst i tette matter. Lav og små levermoser er eksempler på artsgrupper med minimal torvproduserede evne. På nedbørsmyr, til dels også på jordvannsmyr, finner vi ofte stor variasjon i torvakkumuleringsrater på veldig fin skala, gjerne under 1 m. Denne variasjonen kan ikke forklares av variasjon i miljøforholdene, men er resultatet av artssammensetningsdynamikk (se "utfyllende opplysninger").
Inndeling
Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi TP-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel
AD-TP omfatter tre basistrinn hvorav ett nulltrinn.
Variabelen erstatter variabelen TP Torvproduserende evne i NiN 2.3, som har to trinn og blir beskrevet som en regulerende forstyrrelsesgradient. I NiN 3, som anvender en mye mer findelt kategorisering av kilder til variasjon, er variabelnavnet beholdt, men AD-TP Torvproduserende evne er beskrevet som en gradient innenfor kategorien Artssammensetningsdynamikk med tre basistrinn.
Fin-skaladynamikken i torvproduserende evne på nedbørsmyr På nedbørsmyr, til dels også på kalkfattig jordvannsmyr, finner vi ofte stor variasjon i torvakkumuleringsrater på romlige skalaer mye under 1 m (Ohlson og Økland 1998). Denne variasjonen kommer til uttrykk som små flekker dominert av torvmoser (ulike arter) og levermoser, i tuene også og lav, som avløser hverandre. Slike flekker med ulike dominanter kan finnes på steder med samme plassering langs alle de viktigste miljøvariablene, og denne variasjonen kan derfor ikke forklares av miljøforholdene. Isredet må den være resultatet av artssammensetningsdynamikk. De bakenforliggende årsakene til denne fin-skalavariasjonen er ikke helt klarlagt, men det er godt dokumentert at dominansforholdene på myr endrer seg over tid. Mye tyder på at det er en hårfin balanse mellom de ulike artsgruppene som bestemmer hvilken art som dominerer på hvilket sted til enhver tid. Dette er drøftet i detalj av Økland (1989) som antyder at torvmoser, levermoser og lav alternerer som om de spilte stein, saks og papir. Aktivt voksende torvmosematter kan overtas av levermoser, som igjen kan overvokses av koloniserende lav. Lav produserer ikke torv, og lavdominerte flekker synker derfor i forhold til avtivt voksende torvmosematter. Når lavmattene har sunket til fastattenivå, øker sannsynligheten for at laven "drukner", dør og etterlater seg naken torv. Den kan igjen koloniseres av torvmoser. Hele rundgangen finner ikke nødvendigvis sted, sirkelen kan kortsluttes hvor som helst. På en åpen myr er det først og fremst graden av torvmosedominans (og om høy- eller lavproduktive arter dominerer) som bestemmer mengden organisk materiale som akkumuleres på hvert sted. Gradienten i torvproduserende evne er dermed også en gradient i artssammensetning fra steder der ingen torvakkumulering finner sted til steder med normal torvproduserende evne til steder. Den tilhørende artssammensetningsgradienten er vel dokumentert (Malmer 1962, Økland 1989, 1990).
SI
Variabelen er oLKM i NA-VA01 Åpen jordvannsmyr og NA-VC01 Åpen nedbørsmyr.
Malmer N (1962) Studies on mire vegetation in the Archaean area of Southwestern Götaland (South Sweden). I. Vegetation and habitat conditions on the Åkhult mire. Opera botanica 7: 1: 1-322.
Ohlson M og Økland (1998) Spatial variation in rates of carbon and nitrogen accumulation in a boreal bog. Ecology 79: 2745-2758.
Økland RH (1989) A phytoecological study of the mire Northern Kisselbergmosen, SE Norway. I. Introduction, flora, vegetation and ecological conditions. Sommerfeltia 8: 1-172.
Økland RH (1990) A phytoecological study of the mire Northern Kisselbergmosen, SE Norway. II. Identification of gradients by detrended (canonical) correspondence analysis. Nordic Journal of Botany 10: 79-108.