Balanseforhold mellom trofiske nivåer

Lite endrete natursystemer befinner seg vanligvis i en dynamisk likevektssituasjon med balanse mellom ulike nivåer i næringskjeden (trofiske nivåer). Oftest innebærer denne balansen at nøkkelartene har relativt stabile populasjoner over tid, men den kan også innebære en forutsigbar, for eksempel mer eller mindre syklisk, variasjon i populasjonsstørrelsen til nøkkelarter på ulike trofiske nivåer. Svingningene i bestandene av smågnagere og deres predatorer i boreale og alpine systemer gjennom store deler av 1900-tallet er et eksempel på dette. Noen økosystemer kjennetegnes imidlertid av alternative semi-stabile utforminger, gjerne betinget av en iboende ubalanse mellom trofiske nivåer som ikke kan føres tilbake til en klar påvirkningsfaktor (menneskepåvirkning inkludert). Typisk for slike situasjoner er at planteeterne (herbivorene) utøver et beitetrykk som påfører vegetasjonen langvarig skade. Et nå klassisk eksempel på dette er nedbeitingen av tareskog (se 'Utfyllende opplysninger'). AD-UT Balanseforhold mellom trofiske nivåer er en generisk variabel som kan brukes til å påpeke at et økoystem har en slik iboende ustabilitet. Andre variabler, fortrinnsvis fra egenskapskategoriene SA Strukturerende og funksjonelle artsgrupper eller RA Romlige artsfordelingsmønstre, kan benyttes for å beskrive hvilken artssammensetning (utforming) som karakteriserer stedet på kartleggingstidspunktet.