AD-UT Balanseforhold mellom trofiske nivåer åpner for å beskrive alternative semi-stabile utforminger av et økosystem, som ikke kan forklares av forskjeller i miljøforhold
Lite endrete natursystemer befinner seg vanligvis i en dynamisk likevektssituasjon med balanse mellom ulike nivåer i næringskjeden (trofiske nivåer). Oftest innebærer denne balansen at nøkkelartene har relativt stabile populasjoner over tid, men den kan også innebære en forutsigbar, for eksempel mer eller mindre syklisk, variasjon i populasjonsstørrelsen til nøkkelarter på ulike trofiske nivåer. Svingningene i bestandene av smågnagere og deres predatorer i boreale og alpine systemer gjennom store deler av 1900-tallet er et eksempel på dette. Noen økosystemer kjennetegnes imidlertid av alternative semi-stabile utforminger, gjerne betinget av en iboende ubalanse mellom trofiske nivåer som ikke kan føres tilbake til en klar påvirkningsfaktor (menneskepåvirkning inkludert). Typisk for slike situasjoner er at planteeterne (herbivorene) utøver et beitetrykk som påfører vegetasjonen langvarig skade. Et nå klassisk eksempel på dette er nedbeitingen av tareskog (se 'Utfyllende opplysninger'). AD-UT Balanseforhold mellom trofiske nivåer er en generisk variabel som kan brukes til å påpeke at et økoystem har en slik iboende ustabilitet. Andre variabler, fortrinnsvis fra egenskapskategoriene SA Strukturerende og funksjonelle artsgrupper eller RA Romlige artsfordelingsmønstre, kan benyttes for å beskrive hvilken artssammensetning (utforming) som karakteriserer stedet på kartleggingstidspunktet.
Inndeling
Variabelspesifikk, ikke-ordnet faktorverdi UT-SI Variabelspesifikk trinndeling, ikke-ordnet faktorvariabel
Nedbetingen av tareskogen mange steder langs kysten (se mer i 'utfyllende opplysninger')
AD-UT Balanseforhold mellom trofiske nivåer er delt i to basisklasser, en nullklasse og en klasse AD-UT_A for alternativ stabil artssammensetning.
Variabelen AD-UT Balanseforhold mellom trofiske nivåer tilsvarer variabelen 7UB Ubalanse mellom trofiske nivåer i NiN 2.3.
- Eksempel: Kråkeboller som beiter med tareskogen Naturen er dynamisk, og sterke populasjonssvingninger kan være del av denne naturlige dynamikken. Derfor er det ofte vanskelig å slå fast når det foreligger ubalanse mellom trofiske nivåer, f.eks. om omfattende lokale beiteskader på vegetasjonen er uttrykk for trofisk ubalanse eller bare en del av systemets naturlige dynamikk. Et svært relevant eksempel er nedbeiting av tareskogene langs kysten, forårsaket av drøbaksjøpiggsvinet Strongylocentrotus droebachiensis og svabergsjøpiggsvin Echinus esculentus (Norderhaug og Christie 2009). Flere forslag til årsaker til nedbeitingen av tareskog har blitt framsatt, blant annet overfiske av torsk (Steneck et al. 2002, 2004). Inntil sammenhengene er bedre klarlagt er det naturlig å se på alternative utforminger på steder med tilnærmet samme miljøforhold som et resultat av ubalanse mellom trofiske nivåer heller enn som et resultat av overbeskatning.
SI
Variabelen er oLKM i NA-SA02 Eufotisk fast saltvannsbunn, der den kan brukes til å angi tareskog som er nedbeitet av kråkeboller.
Norderhaug KM og Christie HC (2009) Sea urchin grazing and kelp re-vegetation in the NE Atlantic. Marine Biology Research 5: 515-528.
Steneck RS, Graham MH, Bourque BJ, Corbett D, Erlandson JM, Estes JA og Tegner MJ (2002) Kelp forest ecosystems: biodiversity, stability, resilience and future. Environmental Conservation 29: 436-459.
Steneck RS, Vavrinec J og Leland AV (2004) Accelerating trophic-level dysfunction in kelp forest ecosystems of the Western North Atlantic. Ecosystems 7: 323-332.