Styvingstre

MO-ST

Generelle treegenskaper

Variabelen angir forekomst av lauvtrær med tydelige spor etter høsting av greiner fra toppskudd av høstingstrær med tilpasset form.

Det er lang tradisjon i Norge for å utnytte trær, ikke bare til bygningsmateriale og brensel, men også til mange andre formål. I store deler av landet var høsting av greiner med bladverk en viktig del av fôrsankingen, som bidro til å fø en større husdyrbesetning gjennom vinteren. Dessuten kunne greiner og kvister brukes til en lang rekke praktiske formål (f.eks. som stakitt, flettverk i gjerder og kurver, i tillegg til som brensel). Nå foregår slik høsting av tresjiktet bare som museal virksomhet, men sporene etter den finnes fortsatt mange steder. Begrepet "høstingsskog" brukes som samlebegrep på mark med trær som er preget av høsting av tresjiktet. Det er hensiktsmessig å dele sporene etter høsting av tresjiktet i to kategorier. Hver av disse er operasjonalisert med én variabel i NiN 3. Styving eller lauving omfatter høsting av greiner med bladverk fra toppskudd av trær, typisk edellauvtrær, med en form som er tilpasset høsting (se "Utfyllende opplysninger"). Alle lauvtrær kunne i prinsippet lauves, også boreale lauvtrær som bjørk Betula pubescens og selje Salix caprea, men de hyppigst styvete treslagene var ask Fraxinus excelsior og alm Ulmus glabra. Styvingstrær i bruk kan bli gamle. De kjennetegnes ved kort, tjukk stamme og lite utviklet rotsystem. Dersom skjøtselen opphører og trærne får en lang stamme med stor krone, faller de lett overende. Styvingstrær er vanligvis lett å identifisere lenge etter at skjøtselen opphørte. De kjennetegnes ved tjukk stamme opp til et punkt 2–4 m over bakken der stammen utvider seg. På denne stammeutvidelsen ("knuten") sitter rester av eller spor etter mange avkuttete greiner. Fra dette punktet utgår en eller flere ny(e) hovedstamme(r), anlagt etter at skjøtselen opphørte. Denne eller disse nye stammene er mye tynnere enn hovedstammen under knuten.

Inndeling

0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 >0–1
2
2 >1–4
3
3 >4–16
4
4 >16–64
5
5 >64–256
6
6 >256
0
0 0
1
1 >0–1
10
10 >256
2
2 >1–2
3
3 >2–4
4
4 >4–8
5
5 >8–16
6
6 >16–32
7
7 >32–64
8
8 >64–128
9
9 >128–256
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 1
2
2 2-4
3
3 5-16
4
4 17-64
5
5 65-256
6
6 <256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256

Styvingstrær finnes over hele den delen av Norge som har fast bosetning knyttet til jordbruk, det vil si opp til og med mellomboreal bioklimatisk sone. Tilrettelegging av trær for høsting var imidlertid vanligst i lavlandet og langs kysten innenfor edellauvtrærnes utbredelsesområde. Lauving kunne foregå i bratt og lite tilgjengelig terreng, et godt stykke fra gården.

MO-SL Styvingstre tilsvarer NiN 2.3-variabelen 7JB-HT-ST Lauving av styvingstrær.

Kunnskapsgrunnlag Tradisjonell høsting av trær i Norge er grundig redegjort for i faggrunnlaget for forvaltning av høstingsskoger i Norge (Anonym 2012) og av Austad og Hauge (2014). Emaneulsson (2009: 194–199) beskriver lauvingen rolle i tradisjonelt jordbruk i Europa.
Forklaring av begreper Sentrale begreper som brukes om trær i høstingsskog, med definisjoner etter Anonym (2012), er:.
- styving (naving, kylling, piling): forming av høstingstrær (styvingstrær) ved kutting av hovedgreiner oppe i treet, men også til fôrhøsting, det vil si lauving og rising
- styvingstre: lauvtre som har blitt formet ved tilbakeskjæring av greiner og høstet med bestemte intervall i en bestemt hensikt, enten for å skaffe husdyrfôr; lauv, ris, beit eller skav), bark (til garving av fiskegarn og huder)
- lauving: fôrhøsting av ca. 5 år gamle kvister med lauv (historisk ble dette først og fremst utført i juli–september), kunne foregå ved at greiner og kvister ble kuttet av fra større trær (styving), eller ved at ungt lauvkratt ble kuttet av ved basis (stubbelauving), lauv ble også høstet ved at trær ble hogd eller kvistet; de fleste lauvtreslag ble brukt til lauving
- navskog: tresatt mark, vanligvis dominert av edellauvtrær, som ble utnyttet ved allsidig, men gjerne intensiv høsting av tresjiktet slik at interiøret i skogsmarkssystemet kom til å bestå av monumentale og formfulle styvingstrær

DT*

MO-ST Styvingstre brukes til å tallfeste antall eller tetthet av styvingstrær på et tresatt areal.

Anonym (2012) Faggrunnlag for høstingsskoger i Norge. Mai 2012. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim.
Austad I og Hauge L (2014) Trær og tradisjon. Bruk av lauvtrær i kulturlandskapet. Fagbokforlaget, Bergen.
Emanuelsson U (2009) Europeiska kulturlandskap: Hur människan format Europas natur. Formas, Stockholm.