Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Variabler chevron_right Menneskeskapt objekt chevron_right Stubbelauvet tre eller busk

Stubbelauvet tre eller busk

MO-SL

Generelle treegenskaper

Variabelen angir forekomst av lauvtrær med tydelige spor etter høsting av greiner med bladverk fra stubbeskudd.

Det er lang tradisjon i Norge for å utnytte trær, ikke bare til bygningsmateriale og brensel, men også til mange andre formål. I store deler av landet var høsting av greiner med bladverk en viktig del av fôrsankingen, som bidro til å fø en større husdyrbesetning gjennom vinteren. Dessuten kunne greiner og kvister brukes til en lang rekke praktiske formål (f.eks. som stakitt, flettverk i gjerder og kurver, i tillegg til som brensel). Nå foregår slik høsting av tresjiktet bare som museal virksomhet, men sporene etter den finnes fortsatt mange steder. Begrepet "høstingsskog" brukes som samlebegrep på mark med trær som er preget av høsting av tresjiktet. Det er hensiktsmessig å dele sporene etter høsting av tresjiktet i to kategorier. Hver av disse er operasjonalisert med én variabel i NiN 3. Med stubbelauving menes høsting av greiner med bladverk fra stubbeskudd av lauvtrær. Det var fortrinnsvis gråor Alnus incana og hassel Corylus avellana som ble stubbelauvet. Andre begreper for skog med preg av stubbelauving er skuddskog og snelskog (se "Utfyllende opplysninger").

Inndeling

0
0 0
1
1 1
2
2 2-4
3
3 5-16
4
4 17-64
5
5 65-256
6
6 <256
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 >0–1
2
2 >1–4
3
3 >4–16
4
4 >16–64
5
5 >64–256
6
6 >256
0
0 0
1
1 >0–1
10
10 >256
2
2 >1–2
3
3 >2–4
4
4 >4–8
5
5 >8–16
6
6 >16–32
7
7 >32–64
8
8 >64–128
9
9 >128–256
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256

Forekomst av trær og busker med spor etter stubbelauving finnes først og fremst langs kysten av Sør-Norge, i hasselens utbredelsesområde. Hassel var det treslaget som oftest ble høstet på denne måten. Det er uklart hvilken utstrekning stubbelauving har hatt i Norge. Sporene etter stubbelauving blir fort utydelige, ettersom hassel ofte danner flerstammete kratt uten menneskers hjelp.

MO-SL Stubbelauvet tre eller busk tilsvarer NiN 2.3-variabelen 7JB-HT-SL Stubbelauving.

Kunnskapsgrunnlag Tradisjonell høsting av trær i Norge er grundig redegjort for i faggrunnlaget for forvaltning av høstingsskoger i Norge (Anonym 2012) og av Austad og Hauge (2014). Emaneulsson (2009: 205–208) beskriver i detalj hvordan stubbelauving foregikk som ledd i tradisjonell jordbruksdrift i Skåne.
Forklaring av begreper Andre begreper som benyttes om stubbelauvet skog er ifølge Anonym (2012) "skuddskog" (ungt lauvtreoppslag som med jevne mellomrom ble brukt til lauving eller annet emnevirke ved avhogging av unge, rette skudd ved roten (stubben); teknikken ble brukt på treslag som hadde lett for skudd-danning som selje, gråor og hassel) og "snelskog" (lokalt vestnorsk navn på område med skuddskog fortrinnsvis av gråor, som ble lauvet.; avkuttingen skjedde ved basis og stimulerte til et rikt oppslag av nye, unge rot- og stubbeskudd).

DT*

MO-SL Stubbelauvet tre eller busk brukes til å tallfeste antall eller tetthet av stubbelauvete trær eller busker på et tresatt areal. Fordi stubbelauving resulterer i kratt med mange skudd fra samme rot, er det antall treindivider (kratt), som utgjør en enhet av stubbelauvet tre eller busk.

Anonym (2012) Faggrunnlag for høstingsskoger i Norge. Mai 2012. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim.
Austad I og Hauge L (2014) Trær og tradisjon. Bruk av lauvtrær i kulturlandskapet. Fagbokforlaget, Bergen.
Emanuelsson U (2009) Europeiska kulturlandskap: Hur människan format Europas natur. Formas, Stockholm.